Photokina er den største messen for fotobransjen. Den har tradisjonelt vært avholdt hvert annet år, og startet med en pressedag på mandag, etterfulgt av tre dager for bransjen før den åpnet for publikum til helgen.
For oss som jobber her, var det en flott løsning, for da var det ikke så tett med folk de første dagene.
De senere årene har ting skjedd. Fra og med neste år blir messen årlig og legges til våren (mai). Utfordringen for slike som meg er at pressedagen er før messen starter, så stands og slikt er ikke på plass. Vi får med andre ord ikke gjort så mye annet enn å gå på pressekonferanser. Spisesteder er ikke åpne ennå, så vi må ut for å få mat (noe man vanligvis ikke rekker da møtene ofte går «vegg-i-vegg». Dagen etter pressedagen er det åpent for publikum, så da velter det inn horder med mennesker, og det blir vanskelig å komme til de stedene man vil gjøre noe. Det er til og med kø for å komme opp rulletrappene, ofte.
Arealet som benyttes i dette enorme messeområdet er mer enn halvert siden toppen i 2012. Det betyr at det er færre kilometer å traske på harde gulv for oss som er her, men det gjør også at vi har mistet mange av de små, rare utstillere som før fylte enorme haller. Kanskje er det like greit at det ikke er så mange haller med utstillere som tilbyr ting europeiske kjøpere stort sett ikke vil ha (objektiver, kameraer og komponenter med langt lavere kvalitet enn vi er vant til). Det er fortsatt mye rart her, men det er overkommelige mengder, i det minste.
Alle utstillerne viser naturligvis fram produktene sine, men på de store standene foregår det ofte mer enn det. Der kan det være aktiviteter der de besøkende kan prøve funksjoner på kameraene, en opptreden, en fotoutstilling eller annet.
I år er det kanskje Olympus som gjør mest av dette. De har ikke lansert noe nytt til messa, så de må gjøre noe annet for å trekke folk. De har satt opp noe de kaller Olympus Playground, som er et område der man kan leke seg med kameraet. Det går an å få lånt et Olympus-kamera, eller man kan bruke sitt eget og leke med speil, geometriske figurer, perspektiver og mye rart. Dette har Olympus drevet med en stund, og arrangementet har vært i flere storbyer i Europa allerede. Nå er det altså her på Photokina, og Olympus bruker nesten en hel hall til dette.
Mazda er er og viser fram et knippe biler i glinsende dyp rødt. Canon, Nikon og Fujifilm viser fram det meste de har, og ikke minst nyhetene sine, Panasonic har lagt et slags mystisk slør over sin lansering av speilløse kameraer i fullformat. De har en mock-up stående, men det er omtrent alt. De sier lite om spesifikasjoner, pris osv. Her skal vi tydeligvis vente i spenning, og det er det klart at vi gjør. Elles har de en stor og flott stand med masse akativitet og produkter - bare ikke det vi er nysgjerrige på.
Vi serveres ganske mye svada her nede. Siden det nå i stor grad er en publikumsmesse, er det klart at de skrur på alt de har av markedsspråk. Men når en av produsentene hamrer inn budskapet om «photography without compromise», to konkurrerende produsenter begge påstår at de er størst på samme område og pressekonferansene bruker mye tid på å fortelle at selskapet fokuserer på bildekvalitet og brukeropplevelse, samt at produktene deres er high quality. Da føler man seg rett og slett litt undervurdert. Da kan man heller prøve å overhøre hva som blir sagt, og for eksempel henge seg opp i japanernes herlige sammenblanding av R og L og tyskernes av V og F.
Jeg har ikke vært her siden 2012, og dessverre glemt noen gamle tricks. For eksempel har jeg igjen booket for mange møter, så tiden jeg har til å se meg rundt blir litt knapp. Det hjelper en hel del av det er 8 haller og ikke 15, men jeg for også for lite tid til å skrive saker herfra.
Heldigvis er det et presseområde uten all støyen i hallene, der vi kan sette oss ned og jobbe, legge fra oss ting, få oss en matbit uten tre kvarter kø, og få gjort andre nødvendigheter. Det er her jeg nå sitter mellom to møter for å oppsummere denne messen.
Det kommer flere saker som jeg ennå ikke har rukket å skrive, så følg med.
For oss som jobber her, var det en flott løsning, for da var det ikke så tett med folk de første dagene.
De senere årene har ting skjedd. Fra og med neste år blir messen årlig og legges til våren (mai). Utfordringen for slike som meg er at pressedagen er før messen starter, så stands og slikt er ikke på plass. Vi får med andre ord ikke gjort så mye annet enn å gå på pressekonferanser. Spisesteder er ikke åpne ennå, så vi må ut for å få mat (noe man vanligvis ikke rekker da møtene ofte går «vegg-i-vegg». Dagen etter pressedagen er det åpent for publikum, så da velter det inn horder med mennesker, og det blir vanskelig å komme til de stedene man vil gjøre noe. Det er til og med kø for å komme opp rulletrappene, ofte.
Arealet som benyttes i dette enorme messeområdet er mer enn halvert siden toppen i 2012. Det betyr at det er færre kilometer å traske på harde gulv for oss som er her, men det gjør også at vi har mistet mange av de små, rare utstillere som før fylte enorme haller. Kanskje er det like greit at det ikke er så mange haller med utstillere som tilbyr ting europeiske kjøpere stort sett ikke vil ha (objektiver, kameraer og komponenter med langt lavere kvalitet enn vi er vant til). Det er fortsatt mye rart her, men det er overkommelige mengder, i det minste.
Alle utstillerne viser naturligvis fram produktene sine, men på de store standene foregår det ofte mer enn det. Der kan det være aktiviteter der de besøkende kan prøve funksjoner på kameraene, en opptreden, en fotoutstilling eller annet.
I år er det kanskje Olympus som gjør mest av dette. De har ikke lansert noe nytt til messa, så de må gjøre noe annet for å trekke folk. De har satt opp noe de kaller Olympus Playground, som er et område der man kan leke seg med kameraet. Det går an å få lånt et Olympus-kamera, eller man kan bruke sitt eget og leke med speil, geometriske figurer, perspektiver og mye rart. Dette har Olympus drevet med en stund, og arrangementet har vært i flere storbyer i Europa allerede. Nå er det altså her på Photokina, og Olympus bruker nesten en hel hall til dette.
Mazda er er og viser fram et knippe biler i glinsende dyp rødt. Canon, Nikon og Fujifilm viser fram det meste de har, og ikke minst nyhetene sine, Panasonic har lagt et slags mystisk slør over sin lansering av speilløse kameraer i fullformat. De har en mock-up stående, men det er omtrent alt. De sier lite om spesifikasjoner, pris osv. Her skal vi tydeligvis vente i spenning, og det er det klart at vi gjør. Elles har de en stor og flott stand med masse akativitet og produkter - bare ikke det vi er nysgjerrige på.
Vi serveres ganske mye svada her nede. Siden det nå i stor grad er en publikumsmesse, er det klart at de skrur på alt de har av markedsspråk. Men når en av produsentene hamrer inn budskapet om «photography without compromise», to konkurrerende produsenter begge påstår at de er størst på samme område og pressekonferansene bruker mye tid på å fortelle at selskapet fokuserer på bildekvalitet og brukeropplevelse, samt at produktene deres er high quality. Da føler man seg rett og slett litt undervurdert. Da kan man heller prøve å overhøre hva som blir sagt, og for eksempel henge seg opp i japanernes herlige sammenblanding av R og L og tyskernes av V og F.
Jeg har ikke vært her siden 2012, og dessverre glemt noen gamle tricks. For eksempel har jeg igjen booket for mange møter, så tiden jeg har til å se meg rundt blir litt knapp. Det hjelper en hel del av det er 8 haller og ikke 15, men jeg for også for lite tid til å skrive saker herfra.
Heldigvis er det et presseområde uten all støyen i hallene, der vi kan sette oss ned og jobbe, legge fra oss ting, få oss en matbit uten tre kvarter kø, og få gjort andre nødvendigheter. Det er her jeg nå sitter mellom to møter for å oppsummere denne messen.
Det kommer flere saker som jeg ennå ikke har rukket å skrive, så følg med.
Fult av folk over alt. Vanskelig å komme til når publikum har kommet.
Stands som reklamerer med at produktene er laget i Kina! Ordentlig interessert ser de også ut.
Annika Johansen fra Olympus Norge leker seg på Olympus Playground - den største interaktive installasjonen på hele messen.
På pressedagen er det pressekonferanser, men ikke så mye annet å se.
Det kan være kø for å komme opp rulletrappa, men ingen har vist tenkt på at man kan komme seg opp ved å ta den vanlige trappa.
Det sukker opp noen morsomme produkter - .her et 2x makroobjektiv fra Laowa.
Det er stor pågang for å få tafset på Nikon Z7
Det er ikke alltid så lett å skille ulike fatninger fra hverandre, i hvert fall ikke når de heter nesten det samme. Ikke stokk bokstavene her. Da blir det galt.
Eposn viser fram en hendig liten skanner som digitaliserer papirbildene dine i en feil (1sek. pr. bilde).