Mektig om sørafrikansk mot og motstand

Utstillingen ”Mot og motstand” tar utgangspunkt i de fire sørafrikanske nobelprisvinnerne gjennom historien. De historiske portrettene av Sørafrikas frihetsforkjempere Albert Luthuli, Nelson Mandela, Desmond Tutu og FW de Klerk danner rammen rundt en imponerende reise gjennom generasjoners kamp for menneskerettigheter og demokrati i Sør-Afrika.

Utstillingen imponerer både med sitt format og sitt innhold. Nok en gang har den faglige staben ved Nobels Fredssenter bevist at senteret ikke vil nøye seg med å være en presentør av andres ideer og arbeider i fredens navn. Senteret har med overbevisende tyngde tatt rollen som en nyskapende og gjennomslagskraftig arena for innovative konsepter, hvor det å fremme kunnskap om fred og demokrati gjennom ulike kunstneriske uttrykk får høyeste prioritet.

Utstillingen ble åpnet for første gang i Cape Town i november 2009 med både HM Dronning Sonja og utenriksminister Jonas Gahr Støre til stede. I Oslo var begge nok en gang samlet i anledning den norske åpningen, sammen med ni av de i alt 32 kunstnerne som deltar i utstillingen her, kuratert av Gavin Jantjes. At både dronningen og utenriksministeren tok seg tid til å delta på åpningen, sier noe om dette prosjektets tyngde og viktighet i en internasjonal sammenheng.

Fotografi, video, installasjoner, skulpturer og billedkunst utgjør en mangelags vev av hundre år med sørafrikansk historie, hvor kampen mot apartheid i det hvite apartheidregimet etter hvert står helt sentralt. Apartheid, som betyr adskillelse på afrikaans, representerer en av de mest brutale former for diskriminering basert på hudfarge som verden kjenner til. Mot og Motstand kan derfor i all sin helhet også oppleves som en brutal utstilling, fordi den gjennom sin eksellente dramaturgi og nøye utvalgte komposisjon av verk og effekter, løfter frem uhyrligheten i det iscenesatte apartheidregimet. Ikke noe er så egnet til å synliggjøre umenneskelighet, som nettopp menneskelighet.

Denne menneskeligheten har fått ansikt og stemme gjennom de fire fredsprisvinnerne utrettelige innsats for demokratiet som utstillingen har som sitt utgangspunkt. Fortellingen om disse fire kunne lett ha båret en hel utstilling alene. Det kunne også vært et enkelt og opplagt valg for en slik utstilling. Nobels Fredssenter har imidlertid slett ikke valgt minste motstands vei, men gjør seg umake med å gi publikum en helt unik opplevelse.

Den åpenbare styrken til utstillingsprosjektet Mot og Motstand er nettopp kompleksiteten som formidles gjennom kombinasjonen av historisk fakta, biografier og sterkt emosjonelle kunstneriske uttrykk. Historien om de fire fredspriskjempene blir på denne måten inngangsbilletten til utstillingen, mens helheten gir oss en mettet og mangfoldig forestilling, basert på en sann historie. Her er det mindre skrift på veggen enn på noen utstilling i regi av senteret tidligere, og til gjengjeld desto mer fortalt gjennom verkene som vises, noe som trekker publikum virkelig tett på arbeidene og skaper intimitet.

Kunstnere som George Hallett, David Goldblatt, William Kentridge, Willie Bester, Dumile Feni, Muafangejo, Marlene Dumas, Noria Mabasa og Peter Clarke er med på å sette stemme til Sør Afrikas tidsånd, og gir publikum muligheten til å komme tett innpå den historiske reisen fra rasesegresjon til demokrati og like borgerrettigheter.

Over hundre fotografier av flere ulike fotografer og syv spesialproduserte dokumentarfilmer som også inneholder dokumentarfotografier, gjør Mot og Motstand til en mektig produksjon fotofaglig sett. Samtidig er det nettopp den elegante integrasjonen av foto, dokumentarfilm og annen visuell kunst som gjør denne utstillingen til et så unikt prosjekt.

Utenriksminister Joans Gahr Støre sa ved sin åpning av utstillingen i Oslo, at kunst kan forme og endre historien. Han minnet oss om, at når kunstneriske uttrykk ofte sensureres av politiske regimer, er det neppe uten grunn. Nettopp kraften i kunsten gjør at diktatoriske regimer ofte knebler kunstnerne. For regimer som ønsker å undertrykke et folk, kan kunst være farlig. Kunstneriske uttrykk er dialog. Kunstneriske uttrykk skaper bånd mellom mennesker og deres livsverdener.

Mot og Motstand er en utstilling som i sin helhet viser fortellerkraften i de ulike kunstneriske uttrykkene og hvordan de har hatt betydning for utviklingen av et fritt og demokratisk Sør-Afrika. Hvert eneste verk som inngår i dette prosjektet, understreker hvilken avgjørende faktor det er for demokratiet at enkeltmennesker våger og har vilje til å bruke sin stemme.

Dette er en viktig utstilling å få med seg fordi den lar spor sette spor hos den som stanser, lytter og ser. Mot og Motstand er en mektig utstilling, og den er løfterik på demokratiets vegne, nettopp fordi den viser oss frihetens pris. Frihetens antitese kan knapt få et grymmere vitnesbyrd enn apartheidregimets umenneskelige dokument. Noen ganger gjør det vondt å se hvordan noe har blitt bedre. Noen ganger treffer kunsten vårt innerste, ømmeste punkt. Mot og motstand gir oss en form for treffsikker kunst med livsbringende smerte. Her kommer vi helt tett på den umenneskelige adskillelsen som apartheidregimet iscenesatte. For deg som besøker utstillingen, kan det være nyttig å ha Jonas Gahr Støres ord ved åpeningen av utstillingen med seg: Ondskapen er ikke forbeholdt språk, rase eller hudfarge, men noe dypt historisk menneskelig, og vi har alle et valg til enhver tid. Denne utstillingen viser hvor viktig det er å aldri ta det valget for gitt.