Skrevet av Frank HesjedalHan har vunnet en rekke priser, blant annet 14 premier i Wildlife Photographer of the year og 5 i World Press Photo. Nå lever han en drøm som fotograf for National Geographic.
Opprinnelig er Paul Nicklen biolog, og det var også denne interessen som førte han mot en stor fotografisk karriere. Da han gikk på universitetet var han seriøst opptatt av dykking. Samtidig var en av lærerne hans en biolog i verdensklasse. På bilen sin tørket læreren en rekke forskjellige arter fra havet. Nicklen begynte å fotografere disse i sitt rette element, og tilbakemeldingene fra læreren på fotografiene var overveldende.
- Å få den tilbakemeldingen fra en autoritet på sitt felt, motiverte meg til å fortsette, forteller Nicklen til foto.no på en Skype-linje.
Frustrasjon over myndighetene
Da Nicklen begynte å jobbe som biolog, fikk han raskt stor frustrasjon over hvor ineffektiv myndighetene var til å formidle det viktige arbeidet de gjorde.
- Jeg tenkte at om jeg kunne bli fotograf, kunne jeg fylle gapet mellom forskning og allmenheten.
Kombinert med en oppvekst blant inuitter på Bafinn Island og utdannelse som biolog, har dett lagt et grunnlag for en fotograf som forsøker å gjøre kunnskap om til noe vakkert som motiverer mennesker til å ta vare på naturen.
- Jeg ser på meg selv som en conservation photo journalist. Jeg fotograferer for å bevare vår fantastiske natur, vår fantastiske klode. Det å fortelle historier er noe jeg har veldig stor tro på. Min fotografering er en blanding av kunst, vitenskap og konservering. Hvis jeg skal lokke mennesker til mine historier, må de være flotte, de må være fine å se på. De må også være forankret i vitenskap for å ivareta integritet. Og for å binde dette sammen må formålet være at historien skal føre til konservering av naturen.
Selv om Nicklen er opptatt av at fotografiene hans skal være flotte, er han klar på at han ikke gjør noe vakrere enn det faktisk er. Derimot mener han at han ikke klarer å vise hvor fantastisk vakker naturen faktisk er.
- Naturen er så perfekt. 98 % av tiden jeg fotograferer, klarer jeg ikke å fange dette. Men dette utfordrer meg også til å jobbe så hardt som mulig.
Lange prosjekter
Når Paul Nicklen jobber er det stort sett lange prosjekter. Veldig god tid er det aller viktigste, og ikke minst at de er så få i teamet som mulig.
- Jeg har sett film-team jobbe på de samme stedene som meg. Et av dem bestod for eksempel av 42 stykker. De var helt paralysert av sin egen størrelse, og ikke i stand til å gjøre noe som helst. De hadde helikoptre, varmluftsballonger og millioner av dollar. De kastet alt bort på ingenting.
Når han selv er ute i felten er det stort sett bare han selv, en assistent og noen ganger en tredje person som er lokal. I felten handler alt om å justere teamet til naturen. Med et mindre team er dette mye enklere. Millioner av dollar fører ikke til at man kan kontrollere naturen.
- Før jeg gjør en stor reportasje, en som for eksempel krever tre måneder i felten, bruker jeg alt fra en til tre måneder på research i forkant. Jeg må være forberedt på alle tenkelige scenarier. Jeg vil ikke ha noen overraskelser.
I forkant ser han også for seg alle bildene han ønsker, og lager skisser av dette.
- Noen sier at dette er forskjellen på en proff og en amatør. Amatøren tar bilder, mens den profesjonelle lager bilder. Jeg vet hva jeg skal lage. Jeg vet hvilket lys jeg vil ha, hvilken stemning det skal være. Alt er visualisert i forkant. Og jeg jobber i felten helt til resultatene matcher det jeg har visualisert.
Spektakulært møte med leopardsel
Et av de råeste møtene Nicklen har opplevd, var da han dykket og fikk et langt og nært møte med den fryktede Leopardselen i Antarktika. Da han gikk i vannet med leopardselen var han full av redsel.
- Jeg visste at leopardselen ville oppsøke meg og late som om den angrep meg. Den tok hele kameraet og hodet mitt i munnen sin. Så svømte hun bort og kom tilbake med pingviner som hun forsøkte å fore meg med. I fire dager holdt dette på.
Resultatet er en fantastisk historie, utrolige fotografier og at folk kanskje har fått et annet syn på leopardselen
- Mange fremstiller leopardselen som et fryktelig monster. Det stemmer ikke, og det er derfor jeg gjør slike ting. For å forandre folks misoppfatninger. Og i bunn og grunn forsøker jeg å få folk til å bry seg om klimaforandringene og effektene dette har på naturen.
Bear Spirit of the wild
Hele livet har Paul hatt en sterk fasinasjon for bjørner. De har alltid vært rundt han. Han har trolig sett 3000 isbjørner, 1000 grizzlybjørner og hundrevis av andre.
- For meg er det naturlig å være nær bjørner. Men jeg er ikke som Timothy Treadwell. Jeg tillegger ikke bjørnene menneskelige følelser. Jeg lytter hele tiden til signalene de gir meg, og tar hensyn til disse. Det er dyrene som dikterer hvor nære vi er.
Når han gjorde boken Spirit of the Wild var han på det nærmeste 10 cm fra en bjørn. Han sov til og med bjørnen. Og fotograferte.
- Men det tok mange timer, og år og et helt liv for å få det til å skje.
Råd til unge fotografer
Avslutningsvis har Nicklen noen gode råd på veien til unge fotografer som vil nå frem.
- Har man lidenskapen, må man bare fotografere så mye som mulig, og masse forskjellig. Få kritikk på bildene. Vis dem til folk. Og ikke slutt i din vanlige jobb. Den er bra å ha som en trygghet mens man jobber med å utvikle ferdighetene.
- Og noe av det aller viktigste å innse, er at som fotograf er det mye feiling. Spesielt som naturfotograf. Ikke gi opp av den grunn. Det er bare å nyte reisen. Hver eneste dag man står opp er det en ny sjanse. Reisen fortsetter.
I regi National Geographic Live holder Paul Nicklen foredrag i Oslo konserthus søndag 30. mars klokken 1730. Mer info finner du her.
I anledning foredraget til Paul Nicklen deler vi ut 2 gratisbilletter hver til 3 personer. Send en email til desk@foto.no hvis du ønsker 2 billetter. Det er førstemann til møllen.
(oppdatert: ingen flere gratisbilletter igjen).
National Geographic Live og foto.no er mediapartnere.
Opprinnelig er Paul Nicklen biolog, og det var også denne interessen som førte han mot en stor fotografisk karriere. Da han gikk på universitetet var han seriøst opptatt av dykking. Samtidig var en av lærerne hans en biolog i verdensklasse. På bilen sin tørket læreren en rekke forskjellige arter fra havet. Nicklen begynte å fotografere disse i sitt rette element, og tilbakemeldingene fra læreren på fotografiene var overveldende.
- Å få den tilbakemeldingen fra en autoritet på sitt felt, motiverte meg til å fortsette, forteller Nicklen til foto.no på en Skype-linje.
Frustrasjon over myndighetene
Da Nicklen begynte å jobbe som biolog, fikk han raskt stor frustrasjon over hvor ineffektiv myndighetene var til å formidle det viktige arbeidet de gjorde.
- Jeg tenkte at om jeg kunne bli fotograf, kunne jeg fylle gapet mellom forskning og allmenheten.
Kombinert med en oppvekst blant inuitter på Bafinn Island og utdannelse som biolog, har dett lagt et grunnlag for en fotograf som forsøker å gjøre kunnskap om til noe vakkert som motiverer mennesker til å ta vare på naturen.
- Jeg ser på meg selv som en conservation photo journalist. Jeg fotograferer for å bevare vår fantastiske natur, vår fantastiske klode. Det å fortelle historier er noe jeg har veldig stor tro på. Min fotografering er en blanding av kunst, vitenskap og konservering. Hvis jeg skal lokke mennesker til mine historier, må de være flotte, de må være fine å se på. De må også være forankret i vitenskap for å ivareta integritet. Og for å binde dette sammen må formålet være at historien skal føre til konservering av naturen.
Selv om Nicklen er opptatt av at fotografiene hans skal være flotte, er han klar på at han ikke gjør noe vakrere enn det faktisk er. Derimot mener han at han ikke klarer å vise hvor fantastisk vakker naturen faktisk er.
- Naturen er så perfekt. 98 % av tiden jeg fotograferer, klarer jeg ikke å fange dette. Men dette utfordrer meg også til å jobbe så hardt som mulig.
Lange prosjekter
Når Paul Nicklen jobber er det stort sett lange prosjekter. Veldig god tid er det aller viktigste, og ikke minst at de er så få i teamet som mulig.
- Jeg har sett film-team jobbe på de samme stedene som meg. Et av dem bestod for eksempel av 42 stykker. De var helt paralysert av sin egen størrelse, og ikke i stand til å gjøre noe som helst. De hadde helikoptre, varmluftsballonger og millioner av dollar. De kastet alt bort på ingenting.
Når han selv er ute i felten er det stort sett bare han selv, en assistent og noen ganger en tredje person som er lokal. I felten handler alt om å justere teamet til naturen. Med et mindre team er dette mye enklere. Millioner av dollar fører ikke til at man kan kontrollere naturen.
- Før jeg gjør en stor reportasje, en som for eksempel krever tre måneder i felten, bruker jeg alt fra en til tre måneder på research i forkant. Jeg må være forberedt på alle tenkelige scenarier. Jeg vil ikke ha noen overraskelser.
I forkant ser han også for seg alle bildene han ønsker, og lager skisser av dette.
- Noen sier at dette er forskjellen på en proff og en amatør. Amatøren tar bilder, mens den profesjonelle lager bilder. Jeg vet hva jeg skal lage. Jeg vet hvilket lys jeg vil ha, hvilken stemning det skal være. Alt er visualisert i forkant. Og jeg jobber i felten helt til resultatene matcher det jeg har visualisert.
Spektakulært møte med leopardsel
Et av de råeste møtene Nicklen har opplevd, var da han dykket og fikk et langt og nært møte med den fryktede Leopardselen i Antarktika. Da han gikk i vannet med leopardselen var han full av redsel.
- Jeg visste at leopardselen ville oppsøke meg og late som om den angrep meg. Den tok hele kameraet og hodet mitt i munnen sin. Så svømte hun bort og kom tilbake med pingviner som hun forsøkte å fore meg med. I fire dager holdt dette på.
Resultatet er en fantastisk historie, utrolige fotografier og at folk kanskje har fått et annet syn på leopardselen
- Mange fremstiller leopardselen som et fryktelig monster. Det stemmer ikke, og det er derfor jeg gjør slike ting. For å forandre folks misoppfatninger. Og i bunn og grunn forsøker jeg å få folk til å bry seg om klimaforandringene og effektene dette har på naturen.
Bear Spirit of the wild
Hele livet har Paul hatt en sterk fasinasjon for bjørner. De har alltid vært rundt han. Han har trolig sett 3000 isbjørner, 1000 grizzlybjørner og hundrevis av andre.
- For meg er det naturlig å være nær bjørner. Men jeg er ikke som Timothy Treadwell. Jeg tillegger ikke bjørnene menneskelige følelser. Jeg lytter hele tiden til signalene de gir meg, og tar hensyn til disse. Det er dyrene som dikterer hvor nære vi er.
Når han gjorde boken Spirit of the Wild var han på det nærmeste 10 cm fra en bjørn. Han sov til og med bjørnen. Og fotograferte.
- Men det tok mange timer, og år og et helt liv for å få det til å skje.
Råd til unge fotografer
Avslutningsvis har Nicklen noen gode råd på veien til unge fotografer som vil nå frem.
- Har man lidenskapen, må man bare fotografere så mye som mulig, og masse forskjellig. Få kritikk på bildene. Vis dem til folk. Og ikke slutt i din vanlige jobb. Den er bra å ha som en trygghet mens man jobber med å utvikle ferdighetene.
- Og noe av det aller viktigste å innse, er at som fotograf er det mye feiling. Spesielt som naturfotograf. Ikke gi opp av den grunn. Det er bare å nyte reisen. Hver eneste dag man står opp er det en ny sjanse. Reisen fortsetter.
I regi National Geographic Live holder Paul Nicklen foredrag i Oslo konserthus søndag 30. mars klokken 1730. Mer info finner du her.
I anledning foredraget til Paul Nicklen deler vi ut 2 gratisbilletter hver til 3 personer. Send en email til desk@foto.no hvis du ønsker 2 billetter. Det er førstemann til møllen.
(oppdatert: ingen flere gratisbilletter igjen).
National Geographic Live og foto.no er mediapartnere.
Paul Nicklen
Paul Nicklen
Paul Nicklen
Paul Nicklen
Paul Nicklen
Paul Nicklen
Paul Nicklen
Paul Nicklen
