Skrevet av Frank HesjedalNå tolker kanskje mange meg dit hen at jeg harselerer litt over kunstfotografiet og kanskje Rune Johansen. Det gjør jeg ikke. Jeg har stor respekt for fotografen Rune Johansen, uansett hva han karakteriserer seg selv som. Selv kaller han seg fotograf, billedkunstner og forfatter. Jeg synes det er positivt at dok09 inviterer en fotograf på festivalen som identifiserer seg annerledes som fotograf enn de fleste som sitter i auditoriumet på Litteraturhuset. Terje Bringedal uttaler i festivalkatalogen at pressemiljøet trenger å åpne sitt blikk, finne inspirasjon innenfor andre områder enn det klassiske pressebildet. Om ikke Rune Johansen avviker så mye rent fotografisk fra det klassiske pressebildet, så har han holdninger og tilnærminger til dem han fotograferer som kanskje pressefotografmiljøet kan åpne øynene for.
Rune Johansen har gitt ut 6 bøker, blant annet Hiv mannskjiten, I Hemsedal og Da æ var i Amerika. Alle disse bøkene og prosjektene vitner om en fotograf som går nært på dem han fotograferer. I foredraget sitt sier han at det hele begynte med at han fotograferte interiør, eksteriør og mennesker: Æ har fotografert ting æ var jevlig glad i. I bildene til Rune kan man lese en fotografs lidenskap for det han fotograferer og også en nærhet og respekt. Bodøværingen Rune bruker nok ikke disse ordene. Han sier heller: Dæven steike ta! Og når Rune fotograferer mennesker stiller han dem bare rett opp og ned og fotograferer. Ikke mye fiksfakseri i den gården!
Da æ var i Amerika er laget med 200.000 kroner i støtte fra Fritt Ord. Med Fritt Ord penger i lommen puttet han en Hasselblad og en assistent i bagasjen og dro til Amerika for å fotografere den amerikanske drømmen. Det er dette prosjektet han prater mest om på sitt foredrag på dok09. Da æ var i Amerika" er en fotografisk reiseskildring av norskamerikanere i midtvesten. Rune gjennomførte en rekke personlige møter med mennesker i deres hjem og skildrer deres omgivelser, gjerne i detalj. Johansen gjorde få forberedelser før han kastet seg løs på dette prosjektet.
- Æ liker ikke så mye kontakt, æ liker å dra og se hva som skjer, sier Johansen.
Rune liker å si om sine prosjekter at han er der i siste liten, like før (lokal)samfunnet er i ferd med å endre seg og få en ny karakter. Derfor har også Runes prosjekter en viktig historisk og sosiologisk verdi (det samme som undertegnede påpekte om Oddleiv Apneseths prosjekt Jølster). Den historiske og sosiologiske verdien og viktigheten av fotoprosjekter ser ut som å gå som en rød tråd gjennom de Fritt Ord prosjektene som presenteres på fotofestivalen. Tiden vil selvsagt vise hvor sterke fotodokumentene faktisk er. Da æ var i Amerika er et prosjekt som er viktig blant annet fordi generasjonen med norskamerikanere som fortsatt snakker norsk og som har det norske i sine hjem, er i ferd med å bli borte.
- Dagens unge generasjon med norske røtter er ikke så opptatt av hvor de kommer fra. Det norske Amerika er i ferd med å bli utvannet. Jeg kom over der i siste liten, sier han.
Dok09 fortsetter i dag med visning av bilder fra workshops (kl. 16-17), boksigneringer (kl. 17-1730) og seminarer med Linda B. Engelberth, Eivind H. Natvig og Antonin Kratochvil (fra kl. 18).
Rune Johansen har gitt ut 6 bøker, blant annet Hiv mannskjiten, I Hemsedal og Da æ var i Amerika. Alle disse bøkene og prosjektene vitner om en fotograf som går nært på dem han fotograferer. I foredraget sitt sier han at det hele begynte med at han fotograferte interiør, eksteriør og mennesker: Æ har fotografert ting æ var jevlig glad i. I bildene til Rune kan man lese en fotografs lidenskap for det han fotograferer og også en nærhet og respekt. Bodøværingen Rune bruker nok ikke disse ordene. Han sier heller: Dæven steike ta! Og når Rune fotograferer mennesker stiller han dem bare rett opp og ned og fotograferer. Ikke mye fiksfakseri i den gården!
Da æ var i Amerika er laget med 200.000 kroner i støtte fra Fritt Ord. Med Fritt Ord penger i lommen puttet han en Hasselblad og en assistent i bagasjen og dro til Amerika for å fotografere den amerikanske drømmen. Det er dette prosjektet han prater mest om på sitt foredrag på dok09. Da æ var i Amerika" er en fotografisk reiseskildring av norskamerikanere i midtvesten. Rune gjennomførte en rekke personlige møter med mennesker i deres hjem og skildrer deres omgivelser, gjerne i detalj. Johansen gjorde få forberedelser før han kastet seg løs på dette prosjektet.
- Æ liker ikke så mye kontakt, æ liker å dra og se hva som skjer, sier Johansen.
Rune liker å si om sine prosjekter at han er der i siste liten, like før (lokal)samfunnet er i ferd med å endre seg og få en ny karakter. Derfor har også Runes prosjekter en viktig historisk og sosiologisk verdi (det samme som undertegnede påpekte om Oddleiv Apneseths prosjekt Jølster). Den historiske og sosiologiske verdien og viktigheten av fotoprosjekter ser ut som å gå som en rød tråd gjennom de Fritt Ord prosjektene som presenteres på fotofestivalen. Tiden vil selvsagt vise hvor sterke fotodokumentene faktisk er. Da æ var i Amerika er et prosjekt som er viktig blant annet fordi generasjonen med norskamerikanere som fortsatt snakker norsk og som har det norske i sine hjem, er i ferd med å bli borte.
- Dagens unge generasjon med norske røtter er ikke så opptatt av hvor de kommer fra. Det norske Amerika er i ferd med å bli utvannet. Jeg kom over der i siste liten, sier han.
Dok09 fortsetter i dag med visning av bilder fra workshops (kl. 16-17), boksigneringer (kl. 17-1730) og seminarer med Linda B. Engelberth, Eivind H. Natvig og Antonin Kratochvil (fra kl. 18).
Rune Johansen
Frank Hesjedal
Rune Johansen
Rune Johansen
Relaterte artikler: