Norske Reklamefotografer markerte sin interesse for egne og andres bilder gjennom den årlige konkuransen for kommersiell fotografi Utsnitt, hvor en jury, sammensatt av danske kollegaer, rangerte og tildelte diplomer og medaljer i reneste Olympia-stil. På den ene siden gir dette selvfølgelig et klapp på skulderen til en kollega i hyggelig samvær, men på den andre siden må juryen sammenligne bilder med vidt forskjellige virkemidler og målsetninger. Og resultatet blir også deretter! Dvs at man premierer bilder med et godt poeng, med en umiddelbar, visuell appell, teknisk kvalitet eller med tydelige formale trekk hvor form, flate, komposisjon etc, er det bærende i bildet.
Kvalitativ vurdering av fotografi
Jeg ser ikke noe galt i dette, men synes nok at de kvalitative kriteriene for en slik konkurranse fort smuldrer bort. Valgene blir like subjektive og personlige som om bildene var blitt vurdert av én person. I en gruppe kan individet naturligvis stikke seg bort, mens ansvaret pulveriseres, noe som sikkert kan virke mer objektivt eller nøytralt. Og med en dansk jury har man ønsket å fjerne alle personlige faktorer som venner, konkurrenter og fiender. Men 'tømmer man ikke barnet ut med badevannet i en slik situasjon? Riktigtnok behøver vi ikke ta dette så tungt, skjønt problemet forsvinner jo ikke når man snur hodet bort. Men situasjonen er aktuell og kan danne utgangspunkt for noen refleksjoner.
Til tross for disse refleksjonene rundt konkurranser, så ble NRFs arrangement en veldig hyggelig kveld. Rollen som programleder var tildelt CF Wesenberg, som krydret presentasjonen med mange underholdene kommentarer og poenger. Og det var en udelt begeistring blant fotografene hver eneste gang noen (andre) vant en pris.
Kvalitativ kritikk av fotografi
Mange har bedt meg om å skrive om kritikk og hvordan man kan gå frem for å vurdere fotografiske bilder. Jeg tror ikke at mine tanker om dette kan tilfredstille alle krav, men vi kan ta opp endel grunnleggende spørsmål som melder seg i forhold til kritikk. Nå betyr ikke kritikk at man skal lete etter feil og snakke nedsettende om bilder. Kritikk handler i alt vesentlig om en saklig vurdering basert på sammenligning. Kvalitet handler om liket, evt om å se store og små variasjoner i ting som er like. Handler vi grønnsaker, og vi trenger tomater av beste kvalitet, kan vi ikke sammenligne dem med hodekål, asparges eller mandelpoteter. Satt opp slik virker det litt dumt å peke på det, for det er jo opplagt. Men når vi skal vurdere et fotografi hjelper det lite å sammenligne det med bilder med helt ulike motiver, uttrykk eller teknikk.
Synsing
Innledningsvis så er spørsmålet: På hvilket grunnlag skal jeg vurdere dette bildet, og i forhold til hva? Og her oppstår gjerne det første problemet: Jeg vurderer om jeg liker det eller ikke! Resultatet blir at jeg bare forteller hva jeg synes, og det kan jo være greit nok, men det handler ikke om kritikk. Det handler snarere om å uttrykke personlige preferanser og følelser. Men jeg kan da ikke vente at andre skal være interessert i min person. det skal jo handle om bildet. En slik synsing har sjelden noen interesse for andre, og den ender ofte ut i en tautologi (et utsang som begrunnes i seg selv): Jeg er så glad jeg ikke liker dette bildet, for det er jo så stygt! og vi bør kanskje holde dette for oss selv.
Bildets intensjon
Jeg vil heller foreslå at vi innfører en ukjent faktor <B>X</B>. Vi kan kalle den for kritikerens forståelse av intensjonen med bildet. Men vi må ikke tro at vi kjenner autors, eller den 'egentlige' intensjonen, selv om vi tror at vi forstår den. Men ved hjelp av en midlertidig rekronstruksjon av intensjonen kan vi i alle fall begrunne vår kritikk, gjøre den forståelig for andre.
Intensjonsanalyse
La oss forsøke å begrunne kritikken vår på en så saklig måte som mulig uansett om den er konstruktiv eller negativ. For da kan også andre forholde seg til hva vi skriver. Og det er langt lettere å skrive en slik begrunnelse hvis vi har et avklart forhold til hva vi forstår som bildets intensjon. Så vi kan rett og slett begynne kritikken vår med å redegjøre for hva vi forstår som bildets intensjon (uavhengig av om vi har rett eller ikke). Da vil vi i alle fall gjøre det mulig for andre å vurdere det vi skriver. Men før vi kan ha noen formening om bildets intensjon må vi gjennom det aller mest grunnleggende ved betraktning av bilder, nemlig fortolkningen. For hvordan skal vi kunne ha en mening om intensjonen med et bilde vi ikke engang klarer å tolke?
Robert Meyer, 2006-03-05
Kvalitativ vurdering av fotografi
Jeg ser ikke noe galt i dette, men synes nok at de kvalitative kriteriene for en slik konkurranse fort smuldrer bort. Valgene blir like subjektive og personlige som om bildene var blitt vurdert av én person. I en gruppe kan individet naturligvis stikke seg bort, mens ansvaret pulveriseres, noe som sikkert kan virke mer objektivt eller nøytralt. Og med en dansk jury har man ønsket å fjerne alle personlige faktorer som venner, konkurrenter og fiender. Men 'tømmer man ikke barnet ut med badevannet i en slik situasjon? Riktigtnok behøver vi ikke ta dette så tungt, skjønt problemet forsvinner jo ikke når man snur hodet bort. Men situasjonen er aktuell og kan danne utgangspunkt for noen refleksjoner.
Til tross for disse refleksjonene rundt konkurranser, så ble NRFs arrangement en veldig hyggelig kveld. Rollen som programleder var tildelt CF Wesenberg, som krydret presentasjonen med mange underholdene kommentarer og poenger. Og det var en udelt begeistring blant fotografene hver eneste gang noen (andre) vant en pris.
Kvalitativ kritikk av fotografi
Mange har bedt meg om å skrive om kritikk og hvordan man kan gå frem for å vurdere fotografiske bilder. Jeg tror ikke at mine tanker om dette kan tilfredstille alle krav, men vi kan ta opp endel grunnleggende spørsmål som melder seg i forhold til kritikk. Nå betyr ikke kritikk at man skal lete etter feil og snakke nedsettende om bilder. Kritikk handler i alt vesentlig om en saklig vurdering basert på sammenligning. Kvalitet handler om liket, evt om å se store og små variasjoner i ting som er like. Handler vi grønnsaker, og vi trenger tomater av beste kvalitet, kan vi ikke sammenligne dem med hodekål, asparges eller mandelpoteter. Satt opp slik virker det litt dumt å peke på det, for det er jo opplagt. Men når vi skal vurdere et fotografi hjelper det lite å sammenligne det med bilder med helt ulike motiver, uttrykk eller teknikk.
Synsing
Innledningsvis så er spørsmålet: På hvilket grunnlag skal jeg vurdere dette bildet, og i forhold til hva? Og her oppstår gjerne det første problemet: Jeg vurderer om jeg liker det eller ikke! Resultatet blir at jeg bare forteller hva jeg synes, og det kan jo være greit nok, men det handler ikke om kritikk. Det handler snarere om å uttrykke personlige preferanser og følelser. Men jeg kan da ikke vente at andre skal være interessert i min person. det skal jo handle om bildet. En slik synsing har sjelden noen interesse for andre, og den ender ofte ut i en tautologi (et utsang som begrunnes i seg selv): Jeg er så glad jeg ikke liker dette bildet, for det er jo så stygt! og vi bør kanskje holde dette for oss selv.
Bildets intensjon
Jeg vil heller foreslå at vi innfører en ukjent faktor <B>X</B>. Vi kan kalle den for kritikerens forståelse av intensjonen med bildet. Men vi må ikke tro at vi kjenner autors, eller den 'egentlige' intensjonen, selv om vi tror at vi forstår den. Men ved hjelp av en midlertidig rekronstruksjon av intensjonen kan vi i alle fall begrunne vår kritikk, gjøre den forståelig for andre.
Intensjonsanalyse
La oss forsøke å begrunne kritikken vår på en så saklig måte som mulig uansett om den er konstruktiv eller negativ. For da kan også andre forholde seg til hva vi skriver. Og det er langt lettere å skrive en slik begrunnelse hvis vi har et avklart forhold til hva vi forstår som bildets intensjon. Så vi kan rett og slett begynne kritikken vår med å redegjøre for hva vi forstår som bildets intensjon (uavhengig av om vi har rett eller ikke). Da vil vi i alle fall gjøre det mulig for andre å vurdere det vi skriver. Men før vi kan ha noen formening om bildets intensjon må vi gjennom det aller mest grunnleggende ved betraktning av bilder, nemlig fortolkningen. For hvordan skal vi kunne ha en mening om intensjonen med et bilde vi ikke engang klarer å tolke?
Robert Meyer, 2006-03-05
Per Eide
<br>
Akt
Akt
Diskusjoner: