<B>Når begynte du å fotografere, hvorfor og hvordan?</B>
Begynte når jeg var liten, da jeg fikk et instamatic kamera av min bestefar, et par år senere fikk jeg et speilrefleks kamera av faren min. Begynte først å leke med tanken på å gjøre det profesjonellt etter å ved en tilfeldighet ha kommet inn på fotolinja på videregående.
<B>Hva slags utdannelse har du og hvordan kom du deg inn på markedet som reklamefotograf?</B>
Gikk grunnkurs foto og Vk 1 i fredrikstad, og fikk deretter lærlingplass hos Arve Bolme i Sandnes, en fabelaktig flink portrettfotograf. Etter å ha tatt svennebrev hos han, jobbet jeg videre der som assistent i ett år til, før jeg flyttet til Oslo og jobbet videre som assistent i ett år hos en reklamefotograf her.
Når jeg begynte for meg selv startet jeg med platecover og promobilder for musikere, flyere for klubber samt illustrasjonsbilder, portretter og mote for magasiner. Reklame er noe jeg først og fremst har begynt å jobbe aktivt med de siste 3-4 årene.
<B>Du har det som for mange fotografer er drømmejobben. Fortell oss litt om utfordringene som mote / artistfotograf. Er jobben like spennende som de fleste tror?</B>
Ja, for de fleste vil det nok oppfattes som ganske artig, og man møter jo mange flinke og hyggelige mennesker, kommer opp i ymse uvanlige situasjoner og det er sjelden man er direkte misfornøyd med arbeidsdagen når status skal gjøres opp Ulempene er at dagene vanligvis er veldig lange, samt at preproduksjonen og etterarbeidet enkelte ganger er helt enormt omfattende og byr på helt andre praktiske spørsmål enn de rent fototekniske.
<B>Mange kjenner dine mote og artistbilder fra diverse magasiner osv. i tillegg jobber du mye med reklamefoto som ofte har strengere krav og mindre kreativ frihet . Hvordan påvirke dette måten du fotografere mennesker på?</B>
Å jobbe med reklame synes jeg faktisk ofte er enda morsommere enn mote og portretter da man paradoksalt sett har større frihet, dette fordi at jeg oftest får bestillingen fordi oppdragsgiver ønsker mitt utrykk. De økonomiske rammene for å løse oppgaven er som regel mer eller mindre i tråd med resultatet som forventes, og ikke minst har kreatørene som har skapt ideene en formsikkerhet og et visuellt ønske som i utgangspunktet gjør at jeg kommer til dekket bord. Artister er veldig morsomt å fotografere dersom de har god tid, har fine imageideer og eller er åpne for bildeønskene jeg presenterer .
<B>Du har fotografert flere verdenskjente, hvem var den vanskeligste å avbilde, hvem var lettest og hvorfor?</B>
Ingen er direkte vanskelige, men det kan enkelte ganger by på logistiske utfordringer. Å fotografere Eminem var veldig morsomt, det var i 2000 og han spilte for et utsolgt Rockefeller, dog var dette før hip-hop ble mainstream i Norge, så det var overhodet ikke noe presse i Norge som var interessert i han. En journalist og jeg gjorde dette nærmest på spekk, i kraft av å være store fans, som eneste team denne kvelden. Mannen var veldig hyggelig, et takknemlig og helt eksemplarisk fotoobjekt.
<B>Hvis du kunne velge fra alle verdens kjendiser, hvem kunne du tenke deg å fotografere og hvorfor?</B>
Helt klart promotion for Siegfried & Roy´s comeback show på the Mirage i Las Vegas. Estetikken de forfekter er rett og slett helt fantastisk, to sterk plastisk opererte tryllekunstnere og flere titalls tigere og løver, i Las Vegas, ikke så mye som er feil der!
<B>Hva slags oppdrag trives du mest med?</B>
De med ideer som er i tråd med mine egne preferanser , med tidsrammer som gjør det mulig å realisere på best mulig måte. Dessuten er det alltid gøy å gjøre platecover for artister og band jeg personlig er fan av, her kan jeg trekke frem ferske jobber for Turbonegro og Kleen Cut som lysende eksempler på ideele jobber, albumene dere er fantastisk bra , da disse i tillegg hadde gode ideer de ønsket min tolkning av og coverene skulle inneholde mange bilder, lå alt til rette for optimalt resultat.
<B>Hva slags utstyr bruker du og hvilken del av utstyret ditt kunne du ikke klart deg uten?</B>
Er strengt tatt ikke vært spesiellt interessert i kamerautstyr, og er svært lite oppdatert på denslags. Så lenge det virker er det uvesentlig for meg hva det er. På småbildefronten brukte jeg frem til i fjor Nikon kameraet jeg kjøpte i 1992, samt diverse Yashica, Contax og Richo kompaktkameraer. Siden 1999 har jeg brukt Mamiya RZ på mellomformat, og dette er mitt foretrukne format å jobbe med pga bildestørrelsen.
Lyset er det viktigste verktøyet jeg bruker både innendørs og ute, og der er jeg både svært nøyaktig og til tider maksimalistisk. Har alltid brukt Elinchrome i studio, og Lumedyne ute og er veldig fornøyd med begge. Hadde nok ikke klart meg lenge uten lampene mine.
Er dessuten svært avhengig av å arbeide med top notch folk rundt meg, viktigheten av god fotoassistent, make-up artist , stylist og rekvisitør er som alfa og omega for at sluttresultatet skal bli godt.
<B>Hvordan har den digitale arena påvirket deg og måten du arbeider på?</B>
Har alltid jobbet mye med photoshop, og majoriteten av bildene mine er innom Macen, så nå når de digitale kameraene og programvarene begynner å levere tilfredsstillende resultat sparer jeg ekstremt mye tid og nerver på å slippe å vente på fremkalling, kopiering og scanning.
Bruker et 22 MP Leaf bakstykke på Mamiyaen og er sinnsykt fornøyd med dette, samt et Kodak kamera med 14 MP for mindre ting. Har også, som veldig mange andre fotografer, fått meg et Canon Powershot S70 kompaktkamera som jeg har med meg overalt og bruker konstant, jeg tar sinnsykt mange fler bilder etter at jeg fikk meg dette, og har derfor solgt alle dyre analoge kompaktkameraer jeg hadde uten å bruke.
<B>Hvilken fotograf,- eller annen person, vil du si har vært den største inspirasjonen for deg i ditt arbeide</B>
Inspireres kontinuerlig av nye og gamle fotografer, men den som udiskutabelt har vært den viktgste personen for mitt arbeid og min karriere så langt er den første moteredaktøren i jentebladet MAG, Dorthe Enger. Hun var den første som ga meg i oppdrag å fotografere en moteserie og sammen lagde vi veldig mange serier i perioden 98-02, med varierende resultat men alltid tilnærmet frie tøyler.
<B>Det er kanskje mindre kjent blant brukerne våre men du har vært en ivrig fuglekikker helt fra barndommen. Fotograferer du fugler også?</B>
Har desverre aldri hatt tålmodighet til å fotografere fugler, dette er objekter som sjelden tar regi, og da er jeg sjanseløs. Finner dog fortsatt enorm glede i å ringe gamle kompiser og ta en tur ut i naturen, selvom det er altfor skjelden mellom hver gang.
<B>Fortell kort om de bildene du har valgt å vise?</B>
Det er utelukkende bilder tatt på oppdrag iløpet av de to siste årene.
Sebastian Ludvigsen
Gøteborg gata 27b,
N-0566 Oslo.
<a href="http://www.sebastianludvigsen.com
" target="_blank">http://www.sebastianludvigsen.com</a>
Begynte når jeg var liten, da jeg fikk et instamatic kamera av min bestefar, et par år senere fikk jeg et speilrefleks kamera av faren min. Begynte først å leke med tanken på å gjøre det profesjonellt etter å ved en tilfeldighet ha kommet inn på fotolinja på videregående.
<B>Hva slags utdannelse har du og hvordan kom du deg inn på markedet som reklamefotograf?</B>
Gikk grunnkurs foto og Vk 1 i fredrikstad, og fikk deretter lærlingplass hos Arve Bolme i Sandnes, en fabelaktig flink portrettfotograf. Etter å ha tatt svennebrev hos han, jobbet jeg videre der som assistent i ett år til, før jeg flyttet til Oslo og jobbet videre som assistent i ett år hos en reklamefotograf her.
Når jeg begynte for meg selv startet jeg med platecover og promobilder for musikere, flyere for klubber samt illustrasjonsbilder, portretter og mote for magasiner. Reklame er noe jeg først og fremst har begynt å jobbe aktivt med de siste 3-4 årene.
<B>Du har det som for mange fotografer er drømmejobben. Fortell oss litt om utfordringene som mote / artistfotograf. Er jobben like spennende som de fleste tror?</B>
Ja, for de fleste vil det nok oppfattes som ganske artig, og man møter jo mange flinke og hyggelige mennesker, kommer opp i ymse uvanlige situasjoner og det er sjelden man er direkte misfornøyd med arbeidsdagen når status skal gjøres opp Ulempene er at dagene vanligvis er veldig lange, samt at preproduksjonen og etterarbeidet enkelte ganger er helt enormt omfattende og byr på helt andre praktiske spørsmål enn de rent fototekniske.
<B>Mange kjenner dine mote og artistbilder fra diverse magasiner osv. i tillegg jobber du mye med reklamefoto som ofte har strengere krav og mindre kreativ frihet . Hvordan påvirke dette måten du fotografere mennesker på?</B>
Å jobbe med reklame synes jeg faktisk ofte er enda morsommere enn mote og portretter da man paradoksalt sett har større frihet, dette fordi at jeg oftest får bestillingen fordi oppdragsgiver ønsker mitt utrykk. De økonomiske rammene for å løse oppgaven er som regel mer eller mindre i tråd med resultatet som forventes, og ikke minst har kreatørene som har skapt ideene en formsikkerhet og et visuellt ønske som i utgangspunktet gjør at jeg kommer til dekket bord. Artister er veldig morsomt å fotografere dersom de har god tid, har fine imageideer og eller er åpne for bildeønskene jeg presenterer .
<B>Du har fotografert flere verdenskjente, hvem var den vanskeligste å avbilde, hvem var lettest og hvorfor?</B>
Ingen er direkte vanskelige, men det kan enkelte ganger by på logistiske utfordringer. Å fotografere Eminem var veldig morsomt, det var i 2000 og han spilte for et utsolgt Rockefeller, dog var dette før hip-hop ble mainstream i Norge, så det var overhodet ikke noe presse i Norge som var interessert i han. En journalist og jeg gjorde dette nærmest på spekk, i kraft av å være store fans, som eneste team denne kvelden. Mannen var veldig hyggelig, et takknemlig og helt eksemplarisk fotoobjekt.
<B>Hvis du kunne velge fra alle verdens kjendiser, hvem kunne du tenke deg å fotografere og hvorfor?</B>
Helt klart promotion for Siegfried & Roy´s comeback show på the Mirage i Las Vegas. Estetikken de forfekter er rett og slett helt fantastisk, to sterk plastisk opererte tryllekunstnere og flere titalls tigere og løver, i Las Vegas, ikke så mye som er feil der!
<B>Hva slags oppdrag trives du mest med?</B>
De med ideer som er i tråd med mine egne preferanser , med tidsrammer som gjør det mulig å realisere på best mulig måte. Dessuten er det alltid gøy å gjøre platecover for artister og band jeg personlig er fan av, her kan jeg trekke frem ferske jobber for Turbonegro og Kleen Cut som lysende eksempler på ideele jobber, albumene dere er fantastisk bra , da disse i tillegg hadde gode ideer de ønsket min tolkning av og coverene skulle inneholde mange bilder, lå alt til rette for optimalt resultat.
<B>Hva slags utstyr bruker du og hvilken del av utstyret ditt kunne du ikke klart deg uten?</B>
Er strengt tatt ikke vært spesiellt interessert i kamerautstyr, og er svært lite oppdatert på denslags. Så lenge det virker er det uvesentlig for meg hva det er. På småbildefronten brukte jeg frem til i fjor Nikon kameraet jeg kjøpte i 1992, samt diverse Yashica, Contax og Richo kompaktkameraer. Siden 1999 har jeg brukt Mamiya RZ på mellomformat, og dette er mitt foretrukne format å jobbe med pga bildestørrelsen.
Lyset er det viktigste verktøyet jeg bruker både innendørs og ute, og der er jeg både svært nøyaktig og til tider maksimalistisk. Har alltid brukt Elinchrome i studio, og Lumedyne ute og er veldig fornøyd med begge. Hadde nok ikke klart meg lenge uten lampene mine.
Er dessuten svært avhengig av å arbeide med top notch folk rundt meg, viktigheten av god fotoassistent, make-up artist , stylist og rekvisitør er som alfa og omega for at sluttresultatet skal bli godt.
<B>Hvordan har den digitale arena påvirket deg og måten du arbeider på?</B>
Har alltid jobbet mye med photoshop, og majoriteten av bildene mine er innom Macen, så nå når de digitale kameraene og programvarene begynner å levere tilfredsstillende resultat sparer jeg ekstremt mye tid og nerver på å slippe å vente på fremkalling, kopiering og scanning.
Bruker et 22 MP Leaf bakstykke på Mamiyaen og er sinnsykt fornøyd med dette, samt et Kodak kamera med 14 MP for mindre ting. Har også, som veldig mange andre fotografer, fått meg et Canon Powershot S70 kompaktkamera som jeg har med meg overalt og bruker konstant, jeg tar sinnsykt mange fler bilder etter at jeg fikk meg dette, og har derfor solgt alle dyre analoge kompaktkameraer jeg hadde uten å bruke.
<B>Hvilken fotograf,- eller annen person, vil du si har vært den største inspirasjonen for deg i ditt arbeide</B>
Inspireres kontinuerlig av nye og gamle fotografer, men den som udiskutabelt har vært den viktgste personen for mitt arbeid og min karriere så langt er den første moteredaktøren i jentebladet MAG, Dorthe Enger. Hun var den første som ga meg i oppdrag å fotografere en moteserie og sammen lagde vi veldig mange serier i perioden 98-02, med varierende resultat men alltid tilnærmet frie tøyler.
<B>Det er kanskje mindre kjent blant brukerne våre men du har vært en ivrig fuglekikker helt fra barndommen. Fotograferer du fugler også?</B>
Har desverre aldri hatt tålmodighet til å fotografere fugler, dette er objekter som sjelden tar regi, og da er jeg sjanseløs. Finner dog fortsatt enorm glede i å ringe gamle kompiser og ta en tur ut i naturen, selvom det er altfor skjelden mellom hver gang.
<B>Fortell kort om de bildene du har valgt å vise?</B>
Det er utelukkende bilder tatt på oppdrag iløpet av de to siste årene.
Sebastian Ludvigsen
Gøteborg gata 27b,
N-0566 Oslo.
<a href="http://www.sebastianludvigsen.com
" target="_blank">http://www.sebastianludvigsen.com</a>
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
© Sebastian Ludvigsen
