Man har sjelden sett iscenesatt fotografi så bokstavelig visuelt som dette. Med utstillingen "Fire my flan" klarer Signe M. Andersen å skape små oppsettinger av teaterstykker med visuell kraft. Vi venter i spenning på det som skal skje. Og vi forundres i dobbeltrollen vi som publikum får. "Scenen er din!" proklameres det. Er det oss eller aktørene som står på scenen? Vi applauderer og venter på handlingsforløpet. Men bildene står stille. Du står stille. Istedenfor en forrykende teateroppvisning, får vi spente og nervefulle øyeblikk. Vi får servert visuell poesi på fotografiets premisser.
Vi smugtitter videre på de andre scenene. Og det skjer ting. Øyeblikk fra et større drama. S.M. Andersen er selv aktør i flere av rollene. Vi ser henne i små absurde og surrealistiske oppsettinger. Ikke alltid like lett å skjønne hva stykket handler om. Men det er ikke meningen heller. Vi blir vitner til regiserte øyeblikk. Dette er bilder og teater som ikke skal tolkes med ord. Det er et visuellt språk som kommuniserer med oss.
Det handler om konsentrasjon. Som publikum skal vi ikke forstyrre aktørene. Vi skal se det som skjer. Vi får lov til å være nysgjerrige, og vi får lov til å ta en titt inn i kulissene. Og selv om helheten hele tiden er basert på bruddstykker, så blir vi imponert. Vi har vært gjester til flere handlinger.
Tilslutt er det teppefall, og vi kan gi stående applaus. Vi er fornøyd med forestillingen.
Utstillingen kan sees på Galleri Riis, Kristian Augustsgt. 21, Oslo frem til 29 september.
Tekst og portrettfoto: Tom Ståle Engebretsen
Foto fra utstillingen av Signe M. Andersen
Vi smugtitter videre på de andre scenene. Og det skjer ting. Øyeblikk fra et større drama. S.M. Andersen er selv aktør i flere av rollene. Vi ser henne i små absurde og surrealistiske oppsettinger. Ikke alltid like lett å skjønne hva stykket handler om. Men det er ikke meningen heller. Vi blir vitner til regiserte øyeblikk. Dette er bilder og teater som ikke skal tolkes med ord. Det er et visuellt språk som kommuniserer med oss.
Det handler om konsentrasjon. Som publikum skal vi ikke forstyrre aktørene. Vi skal se det som skjer. Vi får lov til å være nysgjerrige, og vi får lov til å ta en titt inn i kulissene. Og selv om helheten hele tiden er basert på bruddstykker, så blir vi imponert. Vi har vært gjester til flere handlinger.
Tilslutt er det teppefall, og vi kan gi stående applaus. Vi er fornøyd med forestillingen.
Utstillingen kan sees på Galleri Riis, Kristian Augustsgt. 21, Oslo frem til 29 september.
Tekst og portrettfoto: Tom Ståle Engebretsen
Foto fra utstillingen av Signe M. Andersen
Signe M. Andersen fra vernissagen.
Signe M. Andersen fra vernissagen.