Dette er fotografi med sjel. Det er fotografi med humor. Det er fotografi med visjoner. En utstilling som gir innsikt og forståelse i japansk surrealisme og undergrunnskultur. Og sjelden har vi sett et ærligere og spenstigere fotografi her til lands. Det er en ordentlig skattekiste som åpner seg for publikum.
Det er idèrikdom. Det er perfeksjonisme. Det er poetisk, rytmisk og fengende. En utstilling som viser med all tydelighet at japanske fotografer hører hjemme i verdenseliten av samtidskunstnere. Dette er levende og underholdene.
I alt 9 fotografer er viet plass i Bomuldsfabrikkens flotte lokaler;
Shoji Ueda er legenden som i hele sitt fotografiske virke holdt seg til hjemstedet Tottori. Med sine oppstillinger av mennesker i landskap, gir det innhold til levende surrealisme. Ueda er viet stor plass i en retrospektiv utstilling. Han er den eneste av fotografene som ikke er nålevende. Han rakk å gi sitt samtykke til denne utstillingen, før han døde.
Miwa Yanagi er iscenesetteren som har bedt venner av seg se sin egen alderdom. Vi kommer tett innpå tanker og refleksjoner om fremtiden. Og det er interessant å se hva japansk ungdom ser i sin egen fremtid. Ved hjelp av stylist og PS er det gitt en tilværelse i alderdommen fra det dystre til det livsglade. Illusion er virkelig det vi ser med Yanagis store bilder.
Maki Miyashita er den yngste av kunstnerne. (28) På kort varsel ringte hun sine venninner i Tokyo med beskjed om å ta på seg sitt favorittundertøy, og la hybelen være urørt. Resultatet er blitt en særdeles spenstig dokumentarskildring av mennesker bak storbylivets fasade. Og det er utrolig hva de har på sine små rom. Dette er bilder som byr på mange morsomme detaljrikdommer, fordi de finnes i rommene.
Michiko Kon er damen som bygger sine stilleben av fiskeøyne og sjødyr til å se ut som solsikke, hatter, stoler eller hva det nå blir. Referansen til surrealister gjennom historien er gjennkjennelige i hennes bilder. Dette er sort hvitt fotografi med perfeksjonisme i alle ledd. Og i motsetning til kjedelig perfeksjonisme, formidler hun på en elegant måte det groteske og vakre på en humoristisk måte.
Et lite poeng er at kvinnelige fotografer er godt representert på utstillingen. Den tidligere så mannsjåvinistiske japanske fotografiet, har fått nye spennende og lovende kvinnelige fotografer. Og det gjør noe med fotoet. Det er blitt dristigere og mer spenstig.
Illusion er verd turen til Arendal, uansett hvor du bor i landet. Det kan gå mange år til neste gang vi får en slik kvalitetsutstilling til landet.
foto forside - øverst: Miwa Yanagi
foto: Maki Miyashita
Det er idèrikdom. Det er perfeksjonisme. Det er poetisk, rytmisk og fengende. En utstilling som viser med all tydelighet at japanske fotografer hører hjemme i verdenseliten av samtidskunstnere. Dette er levende og underholdene.
I alt 9 fotografer er viet plass i Bomuldsfabrikkens flotte lokaler;
Shoji Ueda er legenden som i hele sitt fotografiske virke holdt seg til hjemstedet Tottori. Med sine oppstillinger av mennesker i landskap, gir det innhold til levende surrealisme. Ueda er viet stor plass i en retrospektiv utstilling. Han er den eneste av fotografene som ikke er nålevende. Han rakk å gi sitt samtykke til denne utstillingen, før han døde.
Miwa Yanagi er iscenesetteren som har bedt venner av seg se sin egen alderdom. Vi kommer tett innpå tanker og refleksjoner om fremtiden. Og det er interessant å se hva japansk ungdom ser i sin egen fremtid. Ved hjelp av stylist og PS er det gitt en tilværelse i alderdommen fra det dystre til det livsglade. Illusion er virkelig det vi ser med Yanagis store bilder.
Maki Miyashita er den yngste av kunstnerne. (28) På kort varsel ringte hun sine venninner i Tokyo med beskjed om å ta på seg sitt favorittundertøy, og la hybelen være urørt. Resultatet er blitt en særdeles spenstig dokumentarskildring av mennesker bak storbylivets fasade. Og det er utrolig hva de har på sine små rom. Dette er bilder som byr på mange morsomme detaljrikdommer, fordi de finnes i rommene.
Michiko Kon er damen som bygger sine stilleben av fiskeøyne og sjødyr til å se ut som solsikke, hatter, stoler eller hva det nå blir. Referansen til surrealister gjennom historien er gjennkjennelige i hennes bilder. Dette er sort hvitt fotografi med perfeksjonisme i alle ledd. Og i motsetning til kjedelig perfeksjonisme, formidler hun på en elegant måte det groteske og vakre på en humoristisk måte.
Et lite poeng er at kvinnelige fotografer er godt representert på utstillingen. Den tidligere så mannsjåvinistiske japanske fotografiet, har fått nye spennende og lovende kvinnelige fotografer. Og det gjør noe med fotoet. Det er blitt dristigere og mer spenstig.
Illusion er verd turen til Arendal, uansett hvor du bor i landet. Det kan gå mange år til neste gang vi får en slik kvalitetsutstilling til landet.
foto forside - øverst: Miwa Yanagi
foto: Maki Miyashita
