Galina Manikova's kinesiske mur

Utstillingen er annet ledd i et omfattende, internasjonalt utstillingsprosjekt som handler om de stengsler og murer vi bygger rundt oss – eller andre bygger for oss. Første del av dette prosjektet viste hun i Fotografiens hus i Oslo i februar 2005 – ”Walls” og det handlet om den murene som omga henne i Norge. Hun forsøker å uttrykke den sårbarheten og hjelpeløsheten en kan føle, når man er stengt av en mur, og i utstillingen ønsker hun å lage murene gjennomskuelige.

Videre har hun planer om å arbeide med muren rundt Kreml i Moskva (refleksjoner på dagens Russland) og gjerne et prosjekt om klagemuren i Jerusalem (refleksjoner på dagens Israel). Hele prosjektet er svært personlig – og politisk – for Galina Manikova.

”Temaer som identitet og selvgranskning, gjennomsiktige materialer og illusjoner av rom og volum kommer jeg stadig tilbake til”, forteller hun i prosjektbeskrivelsen, ”Hensikten med dette prosjektet er å belyse mine tanker og gjøre dem gjennomskuelige. Det skal handle om meg selv, om å leve i et fremmed landskap, om å være eksponert, om å betrakte og bli betraktet. Murer symboliserer det som er en del av min hverdag: ekskludering, segregering og isolasjon.”

Galina Manikova er født i Asia (Sakhalin), oppvokst i Russland, utdannet ved akademiet i Jerusalem og flyttet til Norge hvor hun videreutviklet sin kunstneriske virksomhet innen en rekke ulike teknikker, fra foto og video til keramikk, skulptur – oftest som installasjoner. Denne utstillingen er i hovedsak basert på video og cyanotypi (en kopieringsform hvor man bruker jernsalter i stedet for sølv). Grunntonen blir da berlinerblå - en farge som sikkert kommer til å dominere hvis hun får plass til Berlinermuren i Berlin.

Hun arbeider også med å finne flere steder internasjonalt hvor hun kan videreføre prosjektet. Uten vesentlig prosjektstøtte, har hun måttet bære det meste av økonomien selv. Prosjektet burde i alle fall passe Nobelinstituttet i Oslo, når det en gang blir ferdig og kan avsluttes. Et slik alment og interessant prosjekt burde få større oppmerksomhet her hjemme også.

I mellomtiden utvikler hun også en webside for prosjektet, som er verdt et besøk:

www.wailingwall.no
www.galina.no