Sada Tangara

- Jeg fikk heldigvis med meg alle negativene, sier Sada. Noe har han med seg hit, resten av filmene liger hos galleristen hans i Paris. Som fjortenårig gatebarn i millionbyen Dakar ble han tatt hånd om av Mon-keneen-ki, en av flere organisasjoner som hjelper disse villfarne barna. Som unggutt forlot han hjemlandet Mali alene, for å søke lykken i nabolandet Senegal. Han hadde fra barnsben av hørt at alt var så mye bedre der, på den andre siden …

Hjelpeorganisasjonen krever at barna skal lære seg noe, slik at de blir i stand til å ta vare på seg
selv. For Sada falt det naturlig å dokumentere gatebarnas livssituasjon. Han fikk et kamera, og satte i gang. Bildene solgte han til aviser, som den samfunnskritiske Le Soleil i Dakar og franske Le Monde Diplomatique, og bildene ble også vist på utstillinger i byen.

- Først var jeg utrolig lykkelig over at bildene mine vakte slik oppmerksomhet. Jeg var veldig
optimistisk, og følte at jeg var på riktig spor, forteller Sada. Etter få måneder fikk han erfare
sprengkraften i sitt politiske og samfunnskritiske fotoprosjekt.

Et langt knivarr på høyre siden av ansiktet vil for alltid være der, som en synlig hilsen fra de som jaget ham. Han ble også knivstukket andre steder på kroppen, i brystet, på høyre arm, på ryggen og i bakhodet. Han kan ikke med hundre prosent sikkerhet si om overfallet var knyttet til hans virke som fotograf. Like fullt skjedde episoden etter politiets gjentatte forsøkt på å sette en stopper for fotograferingen. Blant annet ble unggutten ved en anledning holdt bak gitter og lås i 48 timer. Som fremmed tilreisende fikk han klar beskjed om å holde seg unna, og pelle seg ut av landet. Gatebarna var ikke hans problem!

- Jeg kunne ikke la være å ta bilder. Jeg klarte ikke å være et taust vitne til den blodig
urettferdigheten! Jeg måtte bare skrike ut om de mange barna som lever i nød og smerte, til tross for en by styrt av myndigheter som ikke mangler penger og rikdom. Til slutt ble altså truslene for overveldende.

Sada Tangara er født den 30. desember 1982 i Bamako, millionby og hovedstad i den afrikanske staten Mali. Sada er den nest eldste blant fire brødre og en yngre søster. Faren, husmekler og forretningsmann, døde veldig tidlig. Moren ble eneforsørger, og skaffet penger til familien med kjøp og videresalg av klær og tekstilprodukter. En onkel tok etter hvert over ansvaret for hele familien.

Men Sada trivdes ikke noe særlig i den nye familiesammenhengen. Som 14-åring dro han derfor alene til Dakar, hovedstaden i Senegal, for å prøve lykken. Her skulle alt være så mye bedre, hadde han fått høre. I denne storbyen, med sine én millioner innbyggere, tok Sada seg strøjobber som guide og annet forefallende arbeid. Han levde på gata i tre-fire måneder før han ble plukket opp av representanter fra Mon-keneen-ki.

Det var denne organisasjonen som hjalp ham med å flykte. Reisen gikk først til Paris, og herfra ble han sendt til Norge. Etter det obligatoriske møtet med utlendingsmyndighetene ble han sendt til Nordmøre, nærmere bestemt Tingvoll. Han kom til bygda den 2. juli 2006, og han var en periode en blant over hundre beboere ved stedets asylmottak. Nå bor han i Oslo – og arbeider som renholder.

Her fortsetter han sitt virke som fotograf, med stillbildekamera og videokamera. Mitt ønske er å fortsette arbeidet med å dokumentere de nedrige levekårene for gatebarn ulike steder i verden. Jeg håper på å kunne produsere en film sammen med en kollega fra Spania, eller andre. Målet er dokumentasjon. Realisme! Men vi må nok finne andre steder for opptakene enn Dakar, for der er jeg utestengt, sier han med et skjevt smil.

- Situasjonen til disse barna gjør meg vondt! Jeg har en drøm om at det en dag skal være slutt på at barn må leve på gata, overlatt til seg selv. Nå arbeider han med tekster til bildene, for å gi publikum bedre muligheter til å forstå bildene, og han skriver også på et manuskript til filmprosjektet som han ønsker å realisere.

Fotografiene hans er utstilt en rekke steder i verden, blant annet i New York, Paris og Tyskland. Over alt møter han den samme oppmerksomheten: sterke bilder som gjenspeiler realisme. Bildene forteller også om en samfunnsengasjert fotograf med sterk sosial samvittighet. I tillegg til bildene av gatebarna har han også en serie bilder fra Mali, med harmoniske og vakre skildringer av det dagligdagse folkelivet. Som fotograf er han uomtvistelig dyktig og meget interessant.

Nå har vi anledning til å møte denne fotografen gjennom en utstilling under Nordic Light
internasjonale fotofestival.

Magnar Fjørtoft