Skrevet av Christian Roth ChristensenFotografiene til Daido Moriyama ligger nok tettest inntil streetphotography genren, og man finner liknende elementer som hos Brassais Pariser-prosjekt eller William Kleins urbane snapshot dokumenter. Daido Moriyamas karriere blusset opp sent på 50- tidlig 60-tall, i ett Japan som etter en destruerende krig var i enorm utvikling. Industrien var i radikal oppmarsj, og dette var noe Daido Moriyama tok med seg inn i sine fotografier. De enorme kontrastene i det stadig mer vestlig-inspirerte Japan dukker stadig opp iarbeidene, noe som ofte etterlater en svært følelsesladd stemning for tilskueren.
Det er et blandet innsyn av Japan på 60- og 70-tallet vi introduseres for. Tidvis mørke og lumske fragmenter av ett Tokyo i industriell utvikling er mikset med portretter og uskarpe nakenfotografier.
Det er noe ukomfortabelt ved det hele, men som likevel frister oss til å titte, som om vi alle blir en Peeping Tom som sniker seg rundt i uvelkomment territorium. Og det er slik fotografen selv har fått sitt kallenavn, Stray Dog. Han er som den hjemløse hunden som lurer rundt i de mørke bakgatene med observant blikk. Tittelen er hentet fra ett av hans mest kjente bilder, og symboliserer på mange måter bildene på Galleri Riis. For kanskje det er denne lumskheten og uskarpheten som gjør bildene så uhyre interessante? For Daido Moriyama ønsket å fokusere på de forlatte og glemte delene av Tokyo, steder som ikke var like berørt av utviklingen, men som i stedet ble skyggelagte bakgater i den blinkende byen. Kanskje dette og de uskarpe nakenbildene fremstår som et symbol på avstandsforholdet mellom de gamle og nye verdiene som ble smeltet sammen på denne tiden?
Bildene som henger på Galleri Riis vegger er ingen reproduksjoner av gamle negativer, men er faktiske kopier fra 60- og 70- tallet, noe som bare forsterker opplevelsen av autentisitet som gjennomsyrer denne utstillingen. Den er intens og mister aldri grepet. Den forlatte hunden trenger kanskje ikke et hjem, men har så definitivt noe å vise deg, og om du tør, får du se et monokromt og usminket innblikk i en av de mest fargesprakende samfunn vi kjenner. Dette bør du ikke gå glipp av.
Utstillingen henger fra 8. september til 7. oktober, 2007
www.galleririis.com
http://www.moriyamadaido.com
Det er et blandet innsyn av Japan på 60- og 70-tallet vi introduseres for. Tidvis mørke og lumske fragmenter av ett Tokyo i industriell utvikling er mikset med portretter og uskarpe nakenfotografier.
Det er noe ukomfortabelt ved det hele, men som likevel frister oss til å titte, som om vi alle blir en Peeping Tom som sniker seg rundt i uvelkomment territorium. Og det er slik fotografen selv har fått sitt kallenavn, Stray Dog. Han er som den hjemløse hunden som lurer rundt i de mørke bakgatene med observant blikk. Tittelen er hentet fra ett av hans mest kjente bilder, og symboliserer på mange måter bildene på Galleri Riis. For kanskje det er denne lumskheten og uskarpheten som gjør bildene så uhyre interessante? For Daido Moriyama ønsket å fokusere på de forlatte og glemte delene av Tokyo, steder som ikke var like berørt av utviklingen, men som i stedet ble skyggelagte bakgater i den blinkende byen. Kanskje dette og de uskarpe nakenbildene fremstår som et symbol på avstandsforholdet mellom de gamle og nye verdiene som ble smeltet sammen på denne tiden?
Bildene som henger på Galleri Riis vegger er ingen reproduksjoner av gamle negativer, men er faktiske kopier fra 60- og 70- tallet, noe som bare forsterker opplevelsen av autentisitet som gjennomsyrer denne utstillingen. Den er intens og mister aldri grepet. Den forlatte hunden trenger kanskje ikke et hjem, men har så definitivt noe å vise deg, og om du tør, får du se et monokromt og usminket innblikk i en av de mest fargesprakende samfunn vi kjenner. Dette bør du ikke gå glipp av.
Utstillingen henger fra 8. september til 7. oktober, 2007
www.galleririis.com
http://www.moriyamadaido.com
Løshund
Daido Moriyama
Daido Moriyama