Skrevet av Lars R. SamuelssonFotografiet er dødt, det meste innenfor fotografi er blitt gjort, fotografi er et utømt medium. Det som blir produsert i dag er kun variasjoner av tidligere arbeider. Den digitale teknologien kan ikke sees på som fotografi, det er mer korrekt å bare kalle det for bilder, sier Grant Romer.
Grant Romer er en av verdens fremste eksperter innenfor fotografisk historie med vekt på daguerreotypi. Han er en etterspurt foreleser verden over, og har skrevet flere bøker om fotografi. Til daglig jobber han som ansvarlig leder for et program i fotografisk konservering ved International Museum of Photography at George Eastman House i Rochester, New York. Programmet startet han i 1989. Forleden fikk jeg anledning til å møte Grant Romer for et intervju.
Hva var bakgrunnen for programmet i fotografisk konservering?
Det kom som følge av et udekt behov innenfor fotografisk konservering. Bevaring av fotografier er kun en liten nisje i det fotografiske markedet og behovet er enormt. Programmet her ved George Eastman House er et av de få i verden som har et slikt tilbud.
Hensikten med dette programmet er selvfølgelig å lære bort den rent tekniske delen av det å bevare gamle fotografier, men likeså viktig er det å lære studentene å snakke om fotografi, få dem til å artikulere hva som er unikt med et bestemt fotografi., hvilket ikke er så enkelt.
Vi tar opp rundt 8 studenter annenhvert år. Vi har studenter fra Polen, Italia, Japan og Mexico. Der fleste har bakgrunn innenfor det som på engelsk kalles “fine-art photography." og de fleste får jobber etter endt skolegang. Noen i private eller statlige institusjoner som museer mens noen finner arbeid innenfor undervisning.
Ser du en økende interesse for fotografisk historie med den digitale teknologien som den dominerende ?
Det burde være en økende interesse rundt fotografiet og dets historie, men desverre så kan jeg ikke si at dette er tilfelle. Der er mange visuelle analfabeter blant oss, så det kommer til å kreve dyktige lærere for å øke interessen og forståelsen for fotografiet og dets historie.
Hva er ditt synspunkt på den digitale teknologien?
Det er en avansert teknlogi med svært mange muligheter. Men jeg ser på den som et forstyrrende element. Jeg tror at vi ennå ikke har en klar forståelse om hva et fotografi egentlig er. Såvidt jeg vet så finnes det ikke en fullgod definisjon på hva fotografi er, og hvis vi ikke har en god definisjon så kan vi heller ikke med sikkerhet si hva det er for noe. Med den digitale teknologien så har vi et helt nytt univers å forholde oss til som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.
Videre syntes jeg at den digitale teknologien er for lett, det er noe som mangler. Med alle nye muligheter som kommer med den digitale tekonologien så er det viktig å spørre seg selv hva man vil at fotografiet skal være: er det et bilde i glass og ramme eller er det bare ett minne som skal arkiveres på harddisken? På bakgrunn av dette er jeg er fristet til å kalle det digitale for “images" ikke fotografier, sånn sett så burde fremtidig konservering kalles for media konservering.
Her om dagen spurte jeg redaktøren i bladet Popular Photography om hva han syntes om det digitale. Han svarte at egentlig så er det bare enda en unskyldning for folk til å ta dårlige bilder. Jeg tror det ligger noe i det, tankegangen bak de fleste bilder er med andre ord ganske overfladisk.
Når det er sagt så vil jeg nevne at det hersker en utbredt følelse av nostalgi rundt film og hvordan det forsvinner dag for dag. Her i Rochester ser vi konsekvnensene av den digitale teknologien. Kodak var i mange år hjørnesteinsbedriften og ansatte tusenvis av mennesker. Imidlertidig så er Kodak inne i en enorm omgjørings fase fra et film basert til et rent digitalt selskap. Det går nesten ikke en helg uten at de sprenger gamle bygninger som de ikke har bruk for lenger.
Hva er et godt fotografi i dine øyne?
Et godt fotografi er et som er tekniskt fullendt, hvor fotografen har full kontroll over over sitt medium. Du kan nesten si at fotografiet er laget av ren, skjær vilje. Hvis jeg selv kan ta det bildet, så er det antagelivis ikke et godt fotografi. Et godt fotografi er noe som er sett eller observert på en klar måte. Det er som poesi, det vekker indre sinnstemmninger og følelser.
Er det noen av dagens fotografer som du vil trekke frem?
Det er ingen fotografer som arbeider i dag som jeg syntes utmerker seg spesiellt. Jeg er av den oppfatning av at allt innen fotografi har alerede blitt gjort, det som blir produsert i dag er bare variasjoner av tidligere arbeider. Slik jeg ser det har malerne fått sin endelige hevn. Malerne var som kjent svært skeptiske til fotografiet. Og nå viser det seg at de fikk rett, fotografiet er et utømt medium.
Selv er jeg er en av dem som ikke har noe å bidra med fotografisk, men jeg har valgt å utrykke meg med ord, så du kan godt si at jeg er en parasitt på fotografiets vegne. Dessuten så er jeg lite opptatt av fotografer, jeg er mer interessert i det enkelte fotografi.
Hva er din oppfatning om den fotografiske historien og vårt ansvar for å bevare den?
Fotografi er et produkt av tid, det har en nærmest arkeologisk verdi. Jeg tror at som mennesker har vi en plikt til å prøve å forstå oss selv bedre. Fotografi handler om alt, om ting som gir mening, og jeg syntes dette kommer tydeligere frem i objekter som har noen år på nakken.
Hvordan velger du et fotografi som er verdt å bevare?
Mye av de valgene jeg gjør er selvfølgelig basert på personlig vurdering. Jeg har mer enn 50 års erfaring med å vurdere fotografier, så jeg vet hva jeg skal se etter. Noen fotografier har mistet sin opprinnelige verdi, og jeg bruker å klassifisere dem som døde fotografier. Andre har klart å bevare en utstråling og mening som fortsatt er intakt. Er det i tillegg i god, teknisk stand så vil jeg kalle det et levende fotografi.
Her i USA så virker det som om de gamle fotografiske teknikkene har fått en viss renessanse ved at flere og flere fotografer velger å fordype seg i dem. Hva syntes du om det?
Det er en utmerket måte å skape blest om seg selv. Imidlertid så er det ikke mulig å lage daguerreotypier som de gjorde før, materialene eksisterer ikke lenger. Men det som er viktig er å innse at med daguerreotypi og våtplate-kollodium-prosessene så følger en hel kultur og historie. Det du gjør ved å praktisere gamle fotografiske teknikker i dag er å ta en teknikk fullstendig ut av kontekst og innlemme den i en tid hvor den egentlig ikke hører hjemme. Ingen kan lenger male som Michelangelo, og det er heller ikke mulig å fotografere på den samme måte som de gjorde i fotografiets barndom avslutter Grant Romer.
http://www.eastmanhouse.org/
Grant Romer er en av verdens fremste eksperter innenfor fotografisk historie med vekt på daguerreotypi. Han er en etterspurt foreleser verden over, og har skrevet flere bøker om fotografi. Til daglig jobber han som ansvarlig leder for et program i fotografisk konservering ved International Museum of Photography at George Eastman House i Rochester, New York. Programmet startet han i 1989. Forleden fikk jeg anledning til å møte Grant Romer for et intervju.
Hva var bakgrunnen for programmet i fotografisk konservering?
Det kom som følge av et udekt behov innenfor fotografisk konservering. Bevaring av fotografier er kun en liten nisje i det fotografiske markedet og behovet er enormt. Programmet her ved George Eastman House er et av de få i verden som har et slikt tilbud.
Hensikten med dette programmet er selvfølgelig å lære bort den rent tekniske delen av det å bevare gamle fotografier, men likeså viktig er det å lære studentene å snakke om fotografi, få dem til å artikulere hva som er unikt med et bestemt fotografi., hvilket ikke er så enkelt.
Vi tar opp rundt 8 studenter annenhvert år. Vi har studenter fra Polen, Italia, Japan og Mexico. Der fleste har bakgrunn innenfor det som på engelsk kalles “fine-art photography." og de fleste får jobber etter endt skolegang. Noen i private eller statlige institusjoner som museer mens noen finner arbeid innenfor undervisning.
Ser du en økende interesse for fotografisk historie med den digitale teknologien som den dominerende ?
Det burde være en økende interesse rundt fotografiet og dets historie, men desverre så kan jeg ikke si at dette er tilfelle. Der er mange visuelle analfabeter blant oss, så det kommer til å kreve dyktige lærere for å øke interessen og forståelsen for fotografiet og dets historie.
Hva er ditt synspunkt på den digitale teknologien?
Det er en avansert teknlogi med svært mange muligheter. Men jeg ser på den som et forstyrrende element. Jeg tror at vi ennå ikke har en klar forståelse om hva et fotografi egentlig er. Såvidt jeg vet så finnes det ikke en fullgod definisjon på hva fotografi er, og hvis vi ikke har en god definisjon så kan vi heller ikke med sikkerhet si hva det er for noe. Med den digitale teknologien så har vi et helt nytt univers å forholde oss til som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.
Videre syntes jeg at den digitale teknologien er for lett, det er noe som mangler. Med alle nye muligheter som kommer med den digitale tekonologien så er det viktig å spørre seg selv hva man vil at fotografiet skal være: er det et bilde i glass og ramme eller er det bare ett minne som skal arkiveres på harddisken? På bakgrunn av dette er jeg er fristet til å kalle det digitale for “images" ikke fotografier, sånn sett så burde fremtidig konservering kalles for media konservering.
Her om dagen spurte jeg redaktøren i bladet Popular Photography om hva han syntes om det digitale. Han svarte at egentlig så er det bare enda en unskyldning for folk til å ta dårlige bilder. Jeg tror det ligger noe i det, tankegangen bak de fleste bilder er med andre ord ganske overfladisk.
Når det er sagt så vil jeg nevne at det hersker en utbredt følelse av nostalgi rundt film og hvordan det forsvinner dag for dag. Her i Rochester ser vi konsekvnensene av den digitale teknologien. Kodak var i mange år hjørnesteinsbedriften og ansatte tusenvis av mennesker. Imidlertidig så er Kodak inne i en enorm omgjørings fase fra et film basert til et rent digitalt selskap. Det går nesten ikke en helg uten at de sprenger gamle bygninger som de ikke har bruk for lenger.
Hva er et godt fotografi i dine øyne?
Et godt fotografi er et som er tekniskt fullendt, hvor fotografen har full kontroll over over sitt medium. Du kan nesten si at fotografiet er laget av ren, skjær vilje. Hvis jeg selv kan ta det bildet, så er det antagelivis ikke et godt fotografi. Et godt fotografi er noe som er sett eller observert på en klar måte. Det er som poesi, det vekker indre sinnstemmninger og følelser.
Er det noen av dagens fotografer som du vil trekke frem?
Det er ingen fotografer som arbeider i dag som jeg syntes utmerker seg spesiellt. Jeg er av den oppfatning av at allt innen fotografi har alerede blitt gjort, det som blir produsert i dag er bare variasjoner av tidligere arbeider. Slik jeg ser det har malerne fått sin endelige hevn. Malerne var som kjent svært skeptiske til fotografiet. Og nå viser det seg at de fikk rett, fotografiet er et utømt medium.
Selv er jeg er en av dem som ikke har noe å bidra med fotografisk, men jeg har valgt å utrykke meg med ord, så du kan godt si at jeg er en parasitt på fotografiets vegne. Dessuten så er jeg lite opptatt av fotografer, jeg er mer interessert i det enkelte fotografi.
Hva er din oppfatning om den fotografiske historien og vårt ansvar for å bevare den?
Fotografi er et produkt av tid, det har en nærmest arkeologisk verdi. Jeg tror at som mennesker har vi en plikt til å prøve å forstå oss selv bedre. Fotografi handler om alt, om ting som gir mening, og jeg syntes dette kommer tydeligere frem i objekter som har noen år på nakken.
Hvordan velger du et fotografi som er verdt å bevare?
Mye av de valgene jeg gjør er selvfølgelig basert på personlig vurdering. Jeg har mer enn 50 års erfaring med å vurdere fotografier, så jeg vet hva jeg skal se etter. Noen fotografier har mistet sin opprinnelige verdi, og jeg bruker å klassifisere dem som døde fotografier. Andre har klart å bevare en utstråling og mening som fortsatt er intakt. Er det i tillegg i god, teknisk stand så vil jeg kalle det et levende fotografi.
Her i USA så virker det som om de gamle fotografiske teknikkene har fått en viss renessanse ved at flere og flere fotografer velger å fordype seg i dem. Hva syntes du om det?
Det er en utmerket måte å skape blest om seg selv. Imidlertid så er det ikke mulig å lage daguerreotypier som de gjorde før, materialene eksisterer ikke lenger. Men det som er viktig er å innse at med daguerreotypi og våtplate-kollodium-prosessene så følger en hel kultur og historie. Det du gjør ved å praktisere gamle fotografiske teknikker i dag er å ta en teknikk fullstendig ut av kontekst og innlemme den i en tid hvor den egentlig ikke hører hjemme. Ingen kan lenger male som Michelangelo, og det er heller ikke mulig å fotografere på den samme måte som de gjorde i fotografiets barndom avslutter Grant Romer.
http://www.eastmanhouse.org/
Grant Romer
Lars Samuelsson
The Terminal, 1892
Alfred Stieglitz
The Ragpicker, 1899-1900
Eugene Atget
Photogram, 1923
László Moholy-Nagy