Sprellfrie nye sider fra Dag Thorenfeldt

La oss starte med navnet. Dag er norrønt og betyr i følge min gamle bestemors navneleksikon ”Han som må få mange gode dager”. Dags navnedag er dessuten den 11.september. Ikke lite symbolsk for en som skal bære budet om gode dager.

9855 norske menn har Dag som sitt første fornavn. Bare én heter Thorenfeldt til etternavn.

Så vi holder oss til den eneste ene Dag Thorenfeldt. Den blide fotografen som er kjent for sine grafiske fotografier i sort-hvitt av norske musikere og andre kunstnere, land og strand rundt. I 1994 fikk han Stavanger Symfoniorkester til å legge seg langflate i det maleriske Jærlandskapet. Resultatet ble en umiddelbar suksess, både for Thorenfeldt og for orkesteret.

- Thorenfeldt er helt enormt rå på energi, sa en kollega av meg da jeg fortalte om Thorenfeldts nye utstilling i Oslo. – Han er et helt lite Hafslund, bare mye triveligere enn originalen (Hafslund energi), fortsatte hun.

Og det er sant. Thorenfeldt har energi som et helt kraftverk. Et kraftverk som får ting gjort. Og nå nye ting gjort.

Om bildene som han nå stiller ut, sier Dag at dette er ting han har hatt liggende både i arkivet og i seg selv, i mange år. Først nå viser han verden sine hemmeligheter. Ikke alle bildene er nye. Noen av dem vil publikum kunne kjenne igjen fra tidligere. Noe er veldig typisk Thorenfeldt, slik vi ofte har sett han. Formsterkt, i grafiske komposisjoner som sitter som vårens trendy leggingser i lycra. Superstramt. Andre bilder flyter inn i det poetiske, svevende landskapet. Min favoritt på veggen er Alexander og farfar. Et unikt øyeblikk. Et enestående fotografi. En side ved Dag Thorenfeldt jeg ikke ventet å se.

Sprell og spillopper og litt sånn hektisk ablegøyeri som Thorenfeldt har gjort til sitt varemerke, er fraværende i denne utstillingen. Utstillingen er denne gangen satt sammen av et inderlig, poetisk og følsomt stykke levd liv hvor Dag Thorenfeldt har hatt møter. Møter med mennesker. Og slikt har det blitt bilder av. Både i sort-hvitt og i farger. De siste bildene er portretter av musikeren Jahn Teigen tatt i januar i år. De er også Thorenfeldts debut som digitalkamerat. Men den reduksjonistiske visuelle signaturen holder han fast ved, og har motstått fristelsen for å dra til på spakene i fotoshop. Faktisk har han ikke vært i dén sjappa i det hele tatt. Tvert i mot, han søker å gjøre fargebildene sine som var de sort-hvite. Men fortsatt i farger, forstås. Og med unntak av noen få bilder som er inkprint, er brorparten laget på baryttpapir, kopiert i mørkerom av Thorenfeldt selv, som forteller til foto.no at han har gjenopplivet sitt gamle mørkerom foran denne utstillingen. – Dette som du ser på veggene her, det er håndtverk, sier han og viser til veggene på Grev Wedels Plass i Oslo. – Digital printing, det er bare matematikk. Baryttkopiering er håndtverk. Ikke for å ta avstand fra det digitale, understreker Thorenfeldt. – Men håndtverk er håndtverk.

På mange av portrettene sine har Dag Thorenfeldt fått menneskene til å ligge ned. Men ikke som i å ligge nede. Tvert i mot. – Når folk legger seg ned, skjer det noe, sier fotografen som ved siden av å være fotograf også driver et økologisk lite bruk sammen med konen sin, og den samme dagen utstillingen åpner, har han tatt i mot seks økologiske lam hjemme. Nok om det. Tilbake til de liggende. For de blir stående portretter. Sammen med alle de andre.

Og alt dette kan du se selv. Utstillingen Nye Sider står fra 17. april til 3. mai hos Grev Wedels Plass Kunsthandel i Oslo. I dette tidsrommet er det duket for gode dager for den som besøker Dag Thorenfeldt.