Den stille revolusjon

For grusomhetene AIDS tar med seg inn i de smittede kroppene er ekstreme. Viruset dreper sakte ved å gradvis svekke kroppens immunforsvar til det til slutt ikke lenger kan stanse selv den minste lille infeksjon. Smitten oppstår normalt gjennom seksuell aktivitet eller overføring av blod, og er per i dag ikke mulig å kurere. Nettopp denne sannheten bidrar til at de rammedes hverdag blir enda mindre utholdelig, med frykten og stigmatiseringen det bringer med seg. Familier rives fra hverandre, og de syke ender opp i ensomhet og isolasjon fra verden rundt seg. Men ny medisinsk utviklig har fremkalt det som har blitt presentert som en stille revolusjon. En ny og effektiv behandling har gitt mennesker som er smittet en sjanse til å leve med sykdommen, og faktisk fjernet den nådeløse dødsdommen som AIDS har brakt til de rammede. Men medisinen er dyr, og kun de mest utviklede helsevesnene i de utsatte nasjonene har muligheten til
å hjelpe sine syke.

De 8 fotografene som er sendt av det annerkjente bildebyrået Magnum har alle arbeidet i ulike land på ulike kontinenter, og resultatet er et graverende innblikk i AIDS-syke menneskers liv. Fotografene Gilles Peress, Paolo Pellegrini, Alex Majoli, Larry Towell, Jim Goldberg, Eli Reed, Steve McCurry og norske Jonas Bendiksen har alle tatt for seg rammede menneskers situasjoner, og beskrevet deres hverdag, familieliv og tilstand med solid dokumentarisk stil. I tillegg til fotografiene har også intervjuer, videosnutter og ulike objekter og gamle bilder blitt inkludert i utstillingen, som bidrar til en fullstendig opplevelse av menneskenes realitet.

De har jobbet veldig forskjellig og varierer mye hva uttrykk og presentasjon angår. Men ideene er likevel forholdsvis like. Vi ser portretter og beskrivelser av en hverdag hvor utfordringene er enorme. Det er alvorlig og trist, mennesker som angrer på sine valg, som ikke forstår hvordan det kunne skje, at nettopp de skulle bli rammet av AIDS. Det er tragedier som er rammet inn i evigheten, men likevel med en følelse av håp. For som Access to Life faktisk forsøker å formidle, det er en ny hverdag for AIDS rammede. Medisinen er styrket, forskningen har skapt nye metoder som faktisk har gitt de syke en sjanse, en tilgang til et verdig liv.

Men det er ikke lett og forstå hvordan det er. Lydsporet fra den hjemmelagde radioen beskriver den afrikanske kvinnens indre følelser, og hun spør seg selv hvordan hun kunne bli smittet av sykdommen. Hvorfor akkurat henne? Stemmen er fylt med frykt og tristhet. Bildene viser hverdagen, i landet som er hardest rammet, Sør Afrika. Det er mennesker som nekter å akseptere sin sjebne, som smiler selv om de ikke skal, som drømmer om et friskt liv. Landets president har siden 1998 fornektet linken mellom HIV-viruset og AIDS, og har mer eller mindre egenhendig forsinket en helt nødvendig behandling og omsorg av de smittede. Ikke før i 2006 endret man tankegang. Cirka 10 prosent av de smittede Sør Afrikanerne mottar idag behandlingen som gir tilgangen til et liv.

Hele utstillingen viser omfanget av AIDS virusets konsekvenser verden over. Prosjektene er utført i Rwanda, Haiti, Russland, India, Vietnam, Peru og Mali i tillegg til Larry Towells ferd i Sør Afrika. Norske Jonas Bendiksen var i Haiti. Her fikk han treffe mennesker i et område nærmest uten infrastruktur. Han reiste med en tanke om at noe positivt var i ferd med å skje, at behandlingen skulle introdusere en ny tid. Men tilstandene var langt verre enn han trodde, og innen uker var 2 av de 5 syke han skulle portrettere døde. Bendiksen har fått innpass i en tragedie, og har fotografert mennesker i en fysisk og mental tilstand som ikke er enkel å kurere. Men han har også fått se håp, om et liv som kan leves til tross for en ukurerbar lidelse.

Access to Life henger oppe til 9 August.