Skrevet av Christine TolpinrudNeste uke skal Margaret M. de Langes nye prosjekt "Surrounded by no one" stilles ut for første gang. Torsdag 8. desember åpner en utstilling med hele serien på 82 bilder på Fotografiska i Stockholm. Samtidig har prosjektet også blitt utgitt i bokform, og er allerede i salg i utvalgte bokhandler.
- Dette er et prosjekt jeg har jobbet med størsteparten av de siste tre årene, forteller Margaret M. de Lange til foto.no.
I tre år har hun fotografert venner, familie, bekjente og fremmede mennesker, flere av dem i svært intime situasjoner. Flere poserer nakne, alene eller med andre. Noen viser frem blåmerker, arr og blødende neser. To menn kysser i ett bilde, i et annet, to kvinner. Et nærbilde av en jente som gråter. En hund som snerrer mot kamera. Det er intimt, utleverende og tidvis brutalt.
En bok av hardt levde liv sett gjennom visjonen til en fotograf som ser ut til å omfavne alt og dømmer ingenting, skriver den velkjente amerikansk-finske kunstfotografen Arno Rafael Minkkinen i forordet.
Ensomhet i andres selskap
Ved første øyekast kan bildene minne om fotografens forrige store prosjekt Daughters, som ble gitt ut i bokform i 2009. Det røffe, kornete og mørke uttrykket er det samme. Men innholdet denne gangen er av en helt annen karakter. Der Daughters skildret hennes to døtres oppvekst gjennom lek og fantasi, er det menneskers ensomhet i selskap med andre som er i fokus denne gangen.
Ensomheten vi opplever når vi er omgitt av andre mennesker, er den ensomheten vi forsøker hardest å skjule, skriver de Lange i boken og forteller at hun ubevisst ser etter disse sidene ved seg selv i menneskene rundt seg.
Disse menneskene blir mine speil; min måte å vise de sidene av meg som jeg forsøker å holde skjult. Mine usikkerheter, drømmer og lengsler. Min glede og sorg, seire og nedfall. Min ensomhet."
- Fotograferer det jeg føler for
Surrounded by no one begynte ikke som et prosjekt. Men det gjør det heller aldri, kan hun fortelle.
- Jeg har med meg kamera overalt og fotograferer det jeg føler for. Jeg var ganske langt inne i det da jeg forsto at det var et prosjekt. Og nå har jeg begynt på noe nytt og jobber på samme måte, forteller de Lange.
Hun forteller at hun ikke opplevde noen problemer med å få tilgang til mennesker i løpet av prosjektet, og at folk gjerne lot seg fotografere. Alle har sett bildene i etterkant, og er fornøyde med resultatet.
Ingen titler
I likhet med "Daughters" har ingen av bildene i dette prosjektet tittel. De er heller ikke merket med sted, dato eller noe annet som kan bidra til å plassere dem i verken tid eller sted. Alt man har å forholde seg til er bildene. De Lange forteller at hun har gjort dette delvis for å beskytte personene som på så mange måter utleverer seg selv. Men også fordi hun ikke vil legge føringer på hvordan de blir lest.
- Jeg vil at alle skal ha en egen opplevelse av bildene ut fra deres egne forutsetninger og deres egen bakgrunn, forteller de Lange.
Kurator for utstillingen, Maria Patomella, uttaler at det ikke bare er de portretterte som utleveres i bildene, men også fotografen selv. Samtidig understreker også hun at bildene vil bety forskjellige ting for den individuelle betrakteren.
- Å finne svar på de spørsmål som de Langes fotografier vekker er vanskelig om ikke umulig. Vi får vite ytterst lite om hvorfor hun fotograferer. Tilbake blir en bildeverden som hver og en får speile seg i med sine egne erfaringer, sier Patomella i en pressemelding.
- Mange dyktige norske fotografer
De Lange er første norske fotograf som stilles ut på Fotografiska i Stockholm. Og hun er i godt selskap. Siden åpningen i mai 2010 har blant annet bilder av navn som Annie Leibovitz, Albert Watson og Robert Mapplethorpe prydet veggene. Skal vi tro Fotografiska selv, kan flere norske fotografer med tiden få muligheten til å stille ut.
- Det finnes veldig mange dyktige fotografer i Norge som vi holder øye med. Jeg er glad for at vi endelig får stille ut en av dem, sier Fotografiska-grunnlegger Jan Broman i en pressemelding.
Utstillingen Surrounded by no one åpner på Fotografiska i Stockholm 8. desember og henger frem til 4. mars 2012.
- Dette er et prosjekt jeg har jobbet med størsteparten av de siste tre årene, forteller Margaret M. de Lange til foto.no.
I tre år har hun fotografert venner, familie, bekjente og fremmede mennesker, flere av dem i svært intime situasjoner. Flere poserer nakne, alene eller med andre. Noen viser frem blåmerker, arr og blødende neser. To menn kysser i ett bilde, i et annet, to kvinner. Et nærbilde av en jente som gråter. En hund som snerrer mot kamera. Det er intimt, utleverende og tidvis brutalt.
En bok av hardt levde liv sett gjennom visjonen til en fotograf som ser ut til å omfavne alt og dømmer ingenting, skriver den velkjente amerikansk-finske kunstfotografen Arno Rafael Minkkinen i forordet.
Ensomhet i andres selskap
Ved første øyekast kan bildene minne om fotografens forrige store prosjekt Daughters, som ble gitt ut i bokform i 2009. Det røffe, kornete og mørke uttrykket er det samme. Men innholdet denne gangen er av en helt annen karakter. Der Daughters skildret hennes to døtres oppvekst gjennom lek og fantasi, er det menneskers ensomhet i selskap med andre som er i fokus denne gangen.
Ensomheten vi opplever når vi er omgitt av andre mennesker, er den ensomheten vi forsøker hardest å skjule, skriver de Lange i boken og forteller at hun ubevisst ser etter disse sidene ved seg selv i menneskene rundt seg.
Disse menneskene blir mine speil; min måte å vise de sidene av meg som jeg forsøker å holde skjult. Mine usikkerheter, drømmer og lengsler. Min glede og sorg, seire og nedfall. Min ensomhet."
- Fotograferer det jeg føler for
Surrounded by no one begynte ikke som et prosjekt. Men det gjør det heller aldri, kan hun fortelle.
- Jeg har med meg kamera overalt og fotograferer det jeg føler for. Jeg var ganske langt inne i det da jeg forsto at det var et prosjekt. Og nå har jeg begynt på noe nytt og jobber på samme måte, forteller de Lange.
Hun forteller at hun ikke opplevde noen problemer med å få tilgang til mennesker i løpet av prosjektet, og at folk gjerne lot seg fotografere. Alle har sett bildene i etterkant, og er fornøyde med resultatet.
Ingen titler
I likhet med "Daughters" har ingen av bildene i dette prosjektet tittel. De er heller ikke merket med sted, dato eller noe annet som kan bidra til å plassere dem i verken tid eller sted. Alt man har å forholde seg til er bildene. De Lange forteller at hun har gjort dette delvis for å beskytte personene som på så mange måter utleverer seg selv. Men også fordi hun ikke vil legge føringer på hvordan de blir lest.
- Jeg vil at alle skal ha en egen opplevelse av bildene ut fra deres egne forutsetninger og deres egen bakgrunn, forteller de Lange.
Kurator for utstillingen, Maria Patomella, uttaler at det ikke bare er de portretterte som utleveres i bildene, men også fotografen selv. Samtidig understreker også hun at bildene vil bety forskjellige ting for den individuelle betrakteren.
- Å finne svar på de spørsmål som de Langes fotografier vekker er vanskelig om ikke umulig. Vi får vite ytterst lite om hvorfor hun fotograferer. Tilbake blir en bildeverden som hver og en får speile seg i med sine egne erfaringer, sier Patomella i en pressemelding.
- Mange dyktige norske fotografer
De Lange er første norske fotograf som stilles ut på Fotografiska i Stockholm. Og hun er i godt selskap. Siden åpningen i mai 2010 har blant annet bilder av navn som Annie Leibovitz, Albert Watson og Robert Mapplethorpe prydet veggene. Skal vi tro Fotografiska selv, kan flere norske fotografer med tiden få muligheten til å stille ut.
- Det finnes veldig mange dyktige fotografer i Norge som vi holder øye med. Jeg er glad for at vi endelig får stille ut en av dem, sier Fotografiska-grunnlegger Jan Broman i en pressemelding.
Utstillingen Surrounded by no one åpner på Fotografiska i Stockholm 8. desember og henger frem til 4. mars 2012.
Margaret M. de Lange
Margaret M. de Lange
Margaret M. de Lange
Margaret M. de Lange
Piggene kom helt klart ut som følge av min misstolkning.
Selv ser jeg denne sjangeren, ofte uavhengig av bildenes kvalitet som en interessant sammtidssklildring, i sær blandt oppvoksende "hipster generasjonen" som har fått tak i ett T4 og noen ruller film.
Dog kan det blir mye oppgulp, men det skal gå å leve med. Jeg ser naturlig nok ikke de Langes som en del av denne gjengen, men kanskje som en inspirator for dem. Takker for oppklaringen.
Mvh
Aksel
Selvfølgelig er det tillat å fotografere, eller skrive eller male eller bruke andre uttrykksformer, innenfor en bestemt sjanger. Skulle bare mangle!
Med andre ord intet negativt om å arbeide innenfor den sjangeren.
Men og det er et stort men her. Akkurat den sjangeren, som jeg kanskje vil kalle samtidsrealisme er svært vanskelig. Når JH gjorde det var det nytt, han var den første. Vi hadde sett den typen bilder før, men på ingen måte i et slikt omfang eller i en slik samling. Nå har vi det, media velter seg i denne typen bilder - det har med andre ord blitt en mye vanskeligere sjanger å arbeide innenfor enn på JH sin tid.
Og personlig er jeg litt mett av den. Ikke av denne spesielle fotografen, som når alt tatt i betraktning har gjort en god jobb.
Det var derfor på ingen måte ment å være negativt fra min side i min første kommentar, men jeg syntes å merke at du var litt i angrepsform/misforståelsesform. Håper dette nå er avklart!
mvh
Bjørn
Jeg spurte logisk nok forde jeg lurte. Jeg tolket kommentaren din dithen at du ved å omtale Holdts arbeider som orginalen inndirekte sier de Langes arbeider er kopier. Tok jeg feil? Jeg trakk paralellen til literatur, musikk og film med tanke på problematikken rundt det å omtale noe som "orginalen" innenfor en sjanger. Spør du meg er det ingen behov for det heller. Alle henter inspirasjon. Jeg tror du skjønner hva jeg mener, om du vil.
Når det kommer til din neste kommentar, føler jeg du prater litt nedlatende om de som portretteres, unødvendig og ikke konstruktivt. Hva mener du skaper stereotyper? Er det ikke netopp en ikke faktabasert forutinntatthet?
Jeg kan ikke si jeg ser noen gjennomgående stereotypi ser. Derimot ser jeg ett bredt spekter av karakterer. Ja, teknikken er den samme og er hva som for min del knyter det hele sammen. Det helhetlige intrykket serien gir.
Henger meg på Iversen og takker for lenke, samt Tolpinrud for skribleriet. Bra lesning, spennende serie.
Ein notis til Engebretsen, som «Lurer veldig på om alle som er portrettert visste hva som var opplegget (?)»: Det er mogleg du blingsa litt då du las artikkelen, jfr.: «Hun forteller at hun ikke opplevde noen problemer med å få tilgang til mennesker i løpet av prosjektet, og at folk gjerne lot seg fotografere. Alle har sett bildene i etterkant, og er fornøyde med resultatet».
Beklager, rune k. og Aksel n.! Utrolig bra bilder, kjempe! Flott! Herlig! Tror nesten ikke jeg har sett noe bedre!
Var det greitt?
Lurer veldig på om alle som er portrettert visste hva som var opplegget, og hvor fotografen overhodet fant denne samlingen mennesker.
Liker ikke denne typen fotografier - synes de er altfor stereotype både i form, uttrykk og farge rett og slett.
http://www.margaretmdelange.com/bilder/noone/gallery.html
"hvordan forholder du deg til literatur, musikk og film?", hva lurer du på? Hvorfor spør du?
Du ser altså ikke de Langes arbeider som en serie i samme sjanger? Hvordan forholder du deg til literatur, musikk og film?
Slik jeg ser de Langes arbeider er de på ingen måte hverken en kopi eller en imitasjon, ergo er de orginaler. De, som så mange andre fotografier i samme kategori. Inspirert av kan være, men hva er ikke det?