Eksperttips for fotografering av nattehimmelen

Fotografen Göran Strand har fått en rekke priser for sine bilder av himmelen. Men du kan også ta sånne bilder. Her er det vi lærte av ham.

Hvis man skal ta bilder av nattehimmelen, typisk landskapsmotiv med stjernehimmel, hva slags utstyr trenger man for å komme i gang?
Mitt forslag er at man begynner med det man har, men man kan si at et minimum er et stativ, et kamera med mulighet for manuelle eksponeringsinnstillinger og gjerne et vidvinkelobjektiv. Det er er en bra begynnelse for å kunne ta bilder av nattehimmelen sammen med en vakker forgrunn. Med et vidvinkelobjektiv kan du ta bilder av Melkeveien, nordlys og andre store objektiver og fenomener på himmelen.

Hva går man glipp av med det enkleste og rimeligste utstyret, og hva er grunnen til å satse på dyrere utstyr?
Når det gjelder objektiv, er et lyssterkt objektiv en stor fordel, altså et objektiv med stor blenderåpning. Siden vi fotograferer i mørket vil vi samle så mye lys som mulig på begrenset tid, og da er det bra å ha et så raskt objektiv som mulig. De billigere objektivene har ofte mindre blender som kanskje begynner på f/4. F/2.8 gir deg dobbelt så mye lys på samme tid som F/4.

Hvordan komponerer man et godt bilde av nattehimmelen?
Et bra tips er å finne en spennende forgrunn. Himmelen kan du ikke gjøre så mye med når du er ute. Den er som den er. Men forgrunnen derimot, den kan du påvirke som du vil. Man kan tilpasse den til himmelen på mange måter. For eksempel kan et gammelt tre i kombinasjon med en stjernehimmel gi en følelse av tidens gang i universet. Forsøk å fortelle en historie med bildet. Da blir resultatet ofte veldig spennende og interessant.

Bør man satse bilde med eller uten måne? Hvorfor?
Månen er ett av mine favorittobjekter på himmelen. Den har sine ulike faser og tider på døgnet der den går opp og ned. Månen kan tilføre mye stemning til et bilde, også på dagtid. Hvis man derimot vil fotografere Melkeveien eller andre lyssvake objekter på himmelen, må man gjør det når det er så lite måne som mulig, som lyser opp nattehimmelen.

På bilder med måne, hvordan eksponerer man så både månen og landskapet blir riktig eksponert?
Når det gjelder fullmånen, er det best å fotografere den akkurat når den kommer opp over horisonten. Da er den ikke like lyssterk som når den kommer høyere på himmelen. Det har å gjøre med at all lufta månelyset skal igjennom når den står lavt. En annen fordel er at den da også er lettere å kombinere med en spennende forgrunn.

Hvordan går man fram hvis man vil ha en spesielt stor måne i bildet?
For å få en stor måne på bildet trenger du lang brennvidde. Jeg synes månen begynner å bli interessant fra 300mm og oppover. For å dekke hele månen i fullformat trenger du en brennvidde på ca 2500mm, men å fotografere med så lang brennvidde er vanskelig da det krever et veldig stødig stativ og helst helt vindstille forhold.


Er det noen spesielle triks hvis man vil ha med melkeveien på bildet?
Melkeveien er best å fotografere i september/oktober og i mars/april er oppe på våre nordlige breddegrader. Da ser vi mest av Melkeveiens senter som også er den vakreste med alle sine stjernetåker og mørke områder. Om høsten strekker den seg fra sør-øst og tvers over himmelen til nord-øst. Om våren strekker den seg over nordhimmelen fra nord-øst til nord-vest. Da er den også litt lettere å fotografere sammen med et landskap, siden Melkeveien da ligger nede over horisonten i motsetning til høsten, når den går rett opp over himmelen.


Hvordan unngår man stjernespor (star trails)? Kan man stacke flere eksponeringer hvis det også er landskap i bildet?
Det finnes en såkalt 500-regel. Den går ut på at man tar tallet 500, og deler med brennvidden man bruker (her må man regne inn beskjæringsfaktoren hvis man ikke bruker fullformat). Da får man tiden i sekunder man kan eksponere uten å få stjernespor. For eksempel, om jeg fotograferer med et 50mm-objektiv, tar jeg 500/50, som gir meg 10 sekunder jeg kan eksponere. Vil du være helt sikker på å unngå fenomenet, kan du operere med 400 i stedet for 500.

Man kan stacke flere eksponeringer med landskap. Her er to programmer som gjør det.
Sequator (PC)
[EXTLINK=https://sites.google.com/site/starrylandscapestacker/home ;Starry Landscape Stacker (Mac)


Hvor langt vekk fra byer og lys må man før man får bra kvalitet på bildene.
Generelt kan man si at jo mørkere, jo bedre for å fange lyssvake objekter. Så det er alltid en fordel å komme så langt bort fra lysforurensning som mulig. Bor man på et større sted eller en by, kan man få hjelp av ulike filtre for å dempe uønsket lys, såkalte lysforurensningsfiltre.

Her finner du et lysforurensningskart der du kan se hvordan det ser ut i ditt område.

Er det spesielle triks hvis man vil prøve å få med litt spesielle fenomener som meteorer eller nordlys?
For å fotografere meteorer, må man basere seg litt på flaks, men man kan øke sine sjanser ved å la kameraet ta flere eksponeringer etter hverandre. Jeg pleier for eksempel å sette kameraet til å ta 20-30 sekunders eksponeringer, og etter at bildet er tatt, starter kameraet umiddelbart på et nytt bilde. På den måten øker jeg sjansen til å få med en meteor på bildet, da kameraet i praksis fotograferer en del av himmelen hele tiden. Hvis du prøver dette under en av meteorsvermene, er sjansen ganske stor for at du får med en. Jeg pleier å bruke største blenderåpning og ISO-verdien avhenger av hvor mye lys det er, og om det er måne eller ikke.

Når det gjelder nordlys, er det vanskeligere å svare på hvilke innstillinger som er bra. Det skyldes at nordlyset kan variere så mye i både lysstyrke og bevegelse. Ved raske bevegelser vil man ha korte eksponeringstider for å fryse strukturene i nordlyset, mens ved en roligere bevegelse kan du ha lengre lukkertider og også lavere ISO-verdi.



På våre nordlige breddegrader er det stort sett bare mulig å ta slike bilder om vinteren, når det er kaldt. Hva gjør du for å holde varmen?
Jeg pleier å si at man aldri kan være for varmt kledd til å stå stille. Så varme klær er veldig viktig. Det er også lurt å ta med litt varm drikke som man kan varme seg med. Det vanskeligste er å holde seg varm på fingrene. Når jeg har en pause, eller venter på at kameraet eksponerer, har jeg alltid hendene i jakkelommene, med hansker på, for å bevare så mye varme som mulig. Det er også lurt å ha med håndvarmere som du kan ha i lommene for ytterligere å hjelpe til å holde varmen.


Hvordan beskytter du utstyret i kulda?
Det er viktig å holde ekstrabatterier varme, så de kan du med fordel ha i innerlomma eller nær kroppen så de holder seg varme. Hva gjelder objektiv, så setter jeg alltid på objektivdekselet så fort jeg ikke fotograferer, for at det ikke skal legge seg rim på frontlinsa. Når du kommer hjem etter en lang natt ute i kulden, bør du la kamerautstyret bli liggende i kameravesken, så varmes langsomt opp. Tar du det rett ut i varmen, er det lett for at det dannes kondens som kan skade kamera og objektiv og all elektronikk.

Les også: Tips for fotografering i kulda.


Hva annet trenger man å tenke på?
-For å komme i gang anbefaler jeg å dra til et sted du kjenner godt. Det er lettere å jobbe i mørket når du vet hvordan det ser ut i dagslys.

-Undersøk nye fotosteder på dagtid. Husk at om vinteren kan det være veier ikke er brøytet, og det kan være vanskelig å komme seg fram på enkelte steder.

-Eksperimenter med lange lukkertider og høye ISO-verdier. Go crazy og se hva som skjer.

-Se på andres bilder og bli inspirert og få tips om eksponeringstider etc.

-Ikke glem å også se på stjernehimmelen. Ta gjerne med en kikkert.
-Les deg opp om objektene på himmelen før og etter fotograferingen. Det blir mer spennendenår du vet hva du ser eller fotograferer.

Tips fra amatøren som har prøvd mye rart så du slipper
Vår gode kollega, Espen Espevalen, har prøvd seg litt på nattfoto. Han er ingen erfaren profesjonell, slik som Göran Strand, men har hatt en bratt læringskurve, og har disse tipsene å komme med:

-Hvis du tar landskapsbilde med månen, er det lett for at månen blir overeksponert eller landskapet undereksponert. Bruk flere eksponeringer eller hdr-funksjonen i kameraet for å omgå dette.
-Bruk et godt stativ og fjernutløser så du får minst mulig rystelser. Har du ikke fjernutløser, eller kan bruke telefonen som utløser, sett utsløserforsinkelse på kameraet, slik at rystelsene er borte før eksponeringen starter.

-Du kan få spennende effekter ved å bruke et fisheye-objektiv. Men pass i så fall på at du ikke peker objektivet for mye oppover, for da blir horisonten krum, og det ønsker man vanligvis ikke.
-Etter å ha forsøkt å ta bilder av Melkeveien, og feilet gang på gang, oppdaget Espen at alle slike bilder er redigert. Skal du få Melkeveien til å virkelig poppe, må du gjøre det i etterbehandlingen.

-Skal du kjøpe nytt utstyr, er det bedre å investere i et rimelig, manuelt objektiv med stor blender enn for eksempel en dyr vidvinkelzoom som gjerne har mye dårligere lysstyrke. Man trenger ikke autofokus til slik jobb, og man bruker uansett manuelle innstillinger.

-Ikke alle objektiver har uendelig fokus når du vrir fokusringen til enden. Særlig på autofokusobjektiver er enden på fokusen alltid forbi uendelig. Det kan derfor være krevende å få eksakt fokus. Da kan det være lurt å teste dette i dagslys. Fokuser på uendelig med objektivet, og når du ser det er skarpt, setter du et merke på objektivet, så du kan finne igjen dette når du trenger det senere. Jo kortere brennvidder du bruker, jo lettere er denne jobben.

-Hvis du vil ha mer ut av forgrunnen i bildet, kan den «males» med en lommelykt. Da kan du få flere elementer som fanger oppmerksomhet i bildet.

-Hvis du bruker Olympus, har du en lettere jobb enn mange. Sjekk funksjonene Live Composite og Live time.

Med disse tipsene bør du være klar til å løpe ut og ta bilder av nattehimmelen. Finn deg et mørkt sted, der landskapet er fint mot himmelen og sett i gang.

Tusen takk til Göran Strand for gode innspill og for at vi fikk bruke bildene hans. Hvis du vil hente mer inspirasjon fra Göran, ta en kikk på Galleriet på hjemmesiden hans.